FSU-medlemmene som hadde meldt seg på studieturen til Eidsvollsbygningen 13. mai, fikk en svært interessant dag med omvisning i bygningen der riksforsamlingen holdt hus i seks uker våren 1814.
Omviser var Eidsvollsbygningens direktør, historikeren Bård Frydenlund. Han fortalte på inspirerende måte om hva som foregikk i de ulike rommene i bygningen og de konfliktene som eksisterte mellom Selvstendighetspartiet og Unionspartiet før den endelige Grunnloven av 1814 falt på plass 16. mai. Grunnloven ble undertegnet av de 112 eidsvollsmennene 17. mai. Da ble også prins Christian Frederik valgt til norsk konge.
Etter en velsmakende lunsj holdt Frydenlund et svært opplysende forelesning under tittelen «Den politiske revolusjon i Norge i 1814». Han mente det var grunnlag for denne tittelen fordi Grunnloven fra Eidsvoll var et brudd med det dansk-norske eneveldet. I stedet bygde den på folkerett og maktfordelingsprinsipp, og ble en av de mest liberale grunnlover i verden på denne tiden.
45 prosent av alle myndige menn i Norge fikk stemmerett etter Grunnloven. Det var høyt i internasjonal sammenheng i 1814. Et annet radikalt trekk var ettkammermodellen i Stortinget. Det ble hverken overhus som i Storbritannia eller senat som i USA.
Grunnloven måtte til en viss grad modereres i forbindelse med unionen med Sverige høsten 1814. Men takket være godt arbeid fra sorenskriver Christie og fordi Sveriges kronprins Karl Johan hadde bakgrunn fra den franske revolusjon, sikret også den reviderte grunnlovsteksten en stor grad av indre selvstendighet for Norge, sa Frydenlund.
