– Når vi ikke ble kvitt antisemittismen etter Holocaust, blir vi aldri kvitt den.
Det slo tidligere forstander i Mosaisk Trossamfunn Ervin Kohn fast i sin forelesning for FSU om antisemittisme før og nå 6. mai. Kohn mente til og med at Holocaust var å regne som en parentes i antisemittismens lange historie.
Med et bilde fra pandemien for få år siden sa Kohn at det trengs en årlig revaksinering mot antisemittismen. Virkestoffene i denne vaksinen er kunnskap og holdninger. Men kunnskap er en forutsetning for å jobbe med holdninger. Derfor er kunnskap den aller beste medisinen.
Årsaker til antisemittisme
Kohns forelesning bar preg av behovet for å spre denne kunnskapen. Han delte årsakene til antisemittismen i fire grupper: Den religiøse, den konspiratoriske, den rasistiske/biologiske og den politiske.
Mye av røttene til den religiøse antisemittismen mente Kohn å finne i Bergprekenen i Matteusevangeliet. Som eksempel på den konspiratoriske nevnte han anklagene om at jøder kidnappet kristne og muslimske barn, for så å drepe dem og drikke blodet. De som sprer slike påstander, vet ikke at jøder har et angstbitersk forhold til blod. De kan ikke spise kjøtt før de er sikker på at alt blod er borte, sa Kohn.
Han advarte mot å sette jøder i en rasegruppe. En slik gruppe har ikke fått bestemte egenskaper ved fødselen. Derfor bør varsellampene blinke, sa Kohn.
Fordommer mot jøder
Han nevnte at mange har fordommer mot jøder som for eksempel at de er slu, grådige og hevngjerrige, og at de er flinke med penger. De som tror dette, har også en tendens til å mene at jøder styrer verdens finanser. Men det blir for enkelt, sa Kohn, og viste til at slett ikke alle jøder er flinke med penger.
Derimot innrømmet han at de som påstår at jøder styrer filmindustrien i Hollywood, ikke er så langt fra sannheten.
Antisemittismens historie
Antisemittismens historie går minst 2500 år tilbake i tid. I Esters bok i Det gamle testamentet beskrives hvordan jødene overlevde et forsk på folkemord i daværende Persia. Men selve ordet antisemittisme ble ikke lansert før i 1879. Hensikten var å gjøre jødehatet mer legitimt, sa Kohn.
Han forklarte at antisemittismen kan eksistere i et samfunn selv om det ikke er jøder der. I Norge kan antisemittismen spores mer enn 100 år før den første jøden kom til landet. Jødeparagrafen i Grunnloven av 1814, som forbød jøder å komme til Norge, var bare en innskjerping av en bestemmelse i Christian Vs norske lov av 1687. Jødeparagrafen ble opphevet i 1851.
På 1930-tallet fant vi antisemittisme blant annet i Bondepartiets beskyldninger mot Arbeiderpartiet og Høyre for henholdsvis jødebolsjevisme og jødekapitalisme.
I dag mente Kohn at Norge er det beste landet i Europa å være jøde. De verste landene er Polen, Ungarn og Hellas.
Fra europeisk historie nevnte Kohn at korsfarere på vei til Israel massakrerte jøder i landsbyer der de passerte. Jødene fikk skylden for Svartedauen og andre pandemier. Martin Luther kalte jødene giftslanger og parasitter fordi de ikke ville la seg konvertere etter reformasjonen. Lignende ordbruk finner vi igjen i forbindelse med nazistenes krystallnatt i 1938.
Antisemittisme og kritikk mot Israel
Kohn konstaterte at det i den offentlige debatten ofte er vanskelig å skille mellom legitim og antisemittisk kritikk av Israel. Men han mente det er åpenbart antisemittisk å sette likhetstegn mellom Nazi-Tyskland og Israel, som for eksempel i Finn Graffs tegning i Dagbladet av den israelske statsminister utstyrt med hakekors.
Problemet i dag er ikke antisemittismen selv, men den økende toleransen for den, konkluderte Kohn, og viste til en undersøkelse fra HL-senteret der det blir dokumentert økende sammenheng mellom antisemittisme og anti-israelske holdninger.
