Dagen etter Sør-Afrikas frihetsdag 27. april avviket FSU en vellykket temakveld med innsiktsfulle foredrag og velsmakende mat og vin fra det sørligste landet på det afrikanske kontinent.
Frihetsdagen er til minne om det første frie valget i Sør-Afrika i 1994 da Nelson Mandela ble valgt til president etter at apartheidregimet var avviklet. Sør-Afrikas ambassadør til Norge Dolores Camilla Kotzé karakteriserte dette året som det viktigste i landets moderne historie.
Ambassadøren slo fast at det fortsatt eksisterer politisk frihet i hennes hjemland, men at høy arbeidsledighet og store forskjeller mellomrike og fattige er til hinder for at borgerne kan nyte godt av økonomisk frihet.
I Mandelas bakgård
Disse utfordringene ble utdypet av leder for internasjonal avdeling i LO, Liv Tørres. Hun har mange års erfaring fra Sør-Afrika og karakteriserte landet som sitt andre hjemland.
Tørres mente sør-afrikanernes evne til å organisere sitt sivilsamfunn var en avgjørende forutsetning for apartheidregimets fall. Men hun var ikke like imponert over utviklingen etterpå. Det var ikke tilfeldig at Tørres kalte sitt foredrag «I Mandelas bakgård».
Sentralisering av makt og utbredt korrupsjon
Tørres sa at ANC fortsatt står for prinsippet om like rettigheter for alle borgere, men at makten i partiet er sentralisert og minner om en militær kommando. Det er også en altfor utbredt korrupsjon, noe som for eksempel gir seg utslag i at bedrifter som ikke er villig til å gi penger til ANC, ikke får være med i offentlige anbudskonkurranser. Korrupsjonen gjennomsyrer både infrastruktur og helsevesen, sa Tørres.
Hun trodde imidlertid at kampviljen i det sør-afrikanske folk fortsatt er så stor at sivilsamfunnet kan organisere seg på nytt mot urettferdigheten, slik det gjorde på 1990-tallet.
Vanskelig overgang
Ett eksempel på den vanskelige overgangen fra apartheidstaten til dagens Sør-Afrika er organiseringen av landets høyere utdanning. Professor i internasjonal og komparativ pedagogikk, Peter Maassen, eksemplifiserte dette blant annet med at universitetsspråket ikke lenger skulle være afrikaans, men engelsk. Flere læresteder nøler fortsatt med å følge opp dette. Det tok også lang tid å få på plass økt offentlig finansiering av høyrere utdanning og mindre skolepenger for studentene.
Maassen konkluderte med 30 år ikke er nok til å bli kvitt et gammelt styresett. Men han minnet også om at det likevel er høyt forskningsnivå på de beste universitetene i Sør-Afrika.
Og etter tre interessante foredrag var tiden inne for servering av fire sør-afrikanske delikatesser og smaking av fire viner fra Afrikas fremste vinprodusent.
