NRK-veteran og mangeårig katolikk Nils Heyerdahl ga et levende og innsiktsfullt portrett av pave Leo XIV på FSUs medlemsmøte 5. mai.
Den amerikanske kardinalen Robert Louis Prevost ble valgt til pave for ett år siden. Han tok da navnet Leo XIV. Navnet ble valgt blant annet for å markere at han så på pave Leo XIII (1878-1903) som et viktig forbilde. Leo XIII var tidlig ute i kampen for sosial rettferdighet. Heyerdahl bemerket at han satte dette på dagsorden før fagbevegelsen ble startet.
Pavevalget i mai 2025 vakte større interesse i Norge enn noe tidligere valg av den katolske kirkes overhode. Heyerdahl tolket dette som et tegn på at verden har kommet oss nærmere de siste årene.
Peru/Roma tur/retur
Valget av kardinal Prevost som ny pave kom overraskende på de fleste som hadde tippet blant kandidatene til å overta etter pave Frans. Leo XIV er den første pave fra USA. Han er født og oppvokst i Chicago, og bestemte seg tidlig for å bli prest. 22 år gammel kom han inn i Augustinerordenen. Etter prestevigselen ble han sendt til Peru, som ble hans andre fedreland.
Ved årtusenskiftet ble Prevost leder for Augustinerordenen og flyttet til Roma. Han er svært språkmektig til å være fra USA, og behersker, engelsk, fransk, spansk, portugisisk og latin flytende. Dette kom godt med da han reiste verden rundt på vegne av Augustinerordenen.
I 2014 vendte Prevost tilbake til Peru som biskop. Der ble han til 2023 da han ble kardinal og leder for utnevnelse av og tilsyn med den katolske kirkes biskoper. Det medførte ny flytting tilbake til Roma.
Fred og samarbeid
Leo XIV er den 267. paven siden fiskeren Simon i egenskap av apostelen Peter ble Romas første biskop kort tid etter Jesu død.. Heyerdahl betegnet pavestolen som en av de viktigste institusjoner i den vestlige sivilisasjon, og understreket at den katolske kirken har hatt mange oppturer og nedturer i alle disse århundrene. Likevel konkluderte han med at kirken ikke har noen tegn til alderdomssvakhet.
Leo XIVs første hilsen til sin verdensomspennende menighet etter pavevalget var «Fred være med dere alle». Han ønsker sterkt å arbeide for fred i en urolig verden. Og han legger stor vekt på å formidle samarbeid mellom de fløyer som eksisterer innenfor den katolske kirke.
En lyttende og drøftende kirke
Våpenhviler, fattigdomsbekjempelse, migrasjonsproblemer og klima er viktige deler av pave Leos samfunnsengasjement. Han er også opptatt av kunstig intelligens, men advarer mot at KIs positive sider erstatter verdien av menneskelige relasjoner.
Leo XIV viderefører forgjengeren pave Frans sine ønsker om en lyttende og drøftende katolsk kirke. Ikke bare teologer, men også legfolk, skal kunne gi kirken gode råd. Kvinner får stadig flere innflytelsesrike stillinger i kirken. Paven ønsker også økumenisk samarbeid med andre kirkesamfunn velkommen.
Paven og presidenten
I den siste tiden har forholdet mellom den amerikanske paven Leo XIV og president Donald Trump vært langt fremme i nyhetsbildet. Paven karakteriserte USAs og Israels krig mot Iran som urettferdig og Trumps trussel om å utslette en hel sivilisasjon som uakseptabel. Trump svarte med at paven er svak for kriminalitet og forferdelig i utenrikspolitikken. Han påsto også at Leo ikke hadde blitt pave hvis ikke Trump hadde vært president. Da Trump publiserte et bilde av seg selv i Kristusposistur, reagerte selv konservative katolikker.
Heyerdahl mente de er grunn til så spørre om ikke Trumps konflikt med paven kan ha bidratt til å svekke presidenten på hjemmebane. Konflikten kan betraktes som en strid mellom to av verdens mektigste menn – hver på sin måte.
Etisk makt og humoristisk sans
Pavens makt ligger mest på den etiske siden, og for Leo XIV innebærer det at han aldri vil holde opp med å kjempe for fred og de undertrykte i verden. Selv om det har vært mye oppmerksomhet om seksualmoral i den katolske kirke, mener paven at frihet og rettferdighet er langt viktigere. Som eksempel nevnte Heyerdahl at paven støtter de som arbeider med å avskaffe dødsstraff, uansett hvor i verden det måtte være.
Heyerdahl fremhevet også noen av Leo XIVs personlige interesser. Han liker å kjøre bil, selv om hans nye verdighet kanskje hindrer ham fra å gjøre det heretter i livet. Han spiller tennis, og han heier på baseballteam i Chicago og fotballag i Roma. Og han er kjent for sin humoristiske sans
Bidrag til forsoning?
Som avslutning viste Heyerdahl bildet av presidentene Zelenskij og Trump i Peterskirken i forbindelse med begravelsen til pave Frans. Han mente dette bildet er et symbol på at den katolske kirken kan bidra til forsoning selv etter det svært dramatiske møtet mellom de to presidentene i Det hvite hus noen måneder tidligere.
