Vi må alle ha mer kunnskap for å kunne beskytte det som finnes i havet på en best mulig måte.
Foreleser Jessica Roos lot ingen være i tvil om at hun er glad i havet, og med meget stor kunnskap om havet og det som finnes der. Jessica Roos definerte seg innledningsvis som en skikkelig «havnerd», både i sin jobb som biolog og konsulent i Rambøl og på fritiden. I forelesningen fokuserte hun på det nære havmiljøet – Oslofjorden og Norge – men som også gjelder for havet generelt.
Som en del av kunnskapsformidlingen, innledet hun med Quiz med spørsmål om 4 ulike sjødyr – sjøstjernen «vanlig korstroll», rur, brennmanet og strandkrabbe.
Hvordan går det med havet?
3 utfordringer med Oslofjorden ble trukket frem:
- Avrenning til sjøen
- Nitrogen og fosfor i landbruket renner ut i bekker og elver og deretter ut i sjøen, særlig ved nedbør. Det bidrar til eutrofiering og mindre oksygen i Oslofjorden, mens alt liv i sjøen trenger oksygen.
- Forsøpling
- Plastforsøpling ble trukket frem med særlig fokus på mikro- og nanoplast. Dyr og fugler spiser plast. Plast har mange utfordringer, bl.a. med tilsetningsstoffer. Disse tilsetningsstoffene lekker ut av plasten, og kan tas opp i tarmen til dyr og fugler.
- Overfiske
- Effektene av bunntråling ble trukket frem av Jessica Roos. De mange bunntrålerne i Oslofjorden soper med seg «alt» på sjøbunnen. Undervannsskoger og undervannsenger på havbunnen har fungert som en skog og skaper et økosystem for mange arter i hele vannsøylen. Havbunnen har fungert som en skog. Bunntråling fjerner grunnlaget for denne skogen, slik at havbunnen blir en ørken.
Hva blir gjort med Oslofjorden?
Jessica Roos trakk frem 2 offentlige rapporter om Oslofjorden: «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» fra 2021 og «Tilstandsrapport for Oslofjorden» fra 2024. Rapportene skisserer en rekke tiltak for en renere Oslofjord og beskriver status for og utviklingen av sjøkvaliteten.
Det finnes også mange gode private initiativ for en bedre Oslofjord. For eksempel har Oslo Badstuforening søkt om å dyrke underjordisk hage og sette ut blåskjellstrømper for å gi blåskjell bedre livsvilkår. Blåskjell er superviktig for å rense sjøen. Et annet privat initiativ er gjennom Marea, som lager «undervannshotell» for ulike dyrearter.
Bak både offentlige og private initiativ ligger det et sterkt ønske om å gjøre positive grep for kvaliteten i Oslofjorden. Jessica Roos påpekte behovet for enda mer kunnskap for å kunne beskytte livet i havet.
Norge har et rikt liv i havet.
Jessica Roos trakk frem en del særpregede arter som finnes hos oss i Norge, bl.a. selvlysende hai, slimål, kronemaneter, mange forskjellige sjøstjerner og edderkoppkrabber. Hun trakk her frem tre ting å ta vare på:
- Ålegress, som er særlig viktig for å gjøre bunnen oksygenrik, og som fjerner/binder nitrogen og fosfor
- Sekkedyr, som filtrerer og renser vann, reduserer algeoppblomstring og gir beskyttelse for småfisk
- Blåskjell, som filtrerer og renser vann – så mye som 50 liter pr. blåskjell pr. dag, reduserer algeoppblomstring og gir mat for mange dyr
«Lei en biolog» – avslutning.
Jessica trakk avslutningsvis frem tilbudet «Lei en biolog». Her kan man – gjennom dyktige biologer på en pedagogisk god måte – få kunnskap om livet i havet, primater, sopp og masse mer. Man ønsker å formidle til barn og unge, og også voksne, hvor flott, men også truet naturen er. De er til stede på eksempelvis fjordskoler/-kurs, i podcaster og gjennom foredrag.
Avslutningsvis – på en meget interessante og engasjerende forelesning – vektla Jessica Roos: «Man tar vare på det man er glad i». Det gjelder så absolutt også havet.