Oslos politimester Ida Melbo Øystese ga FSU en innsiktsfull og tankevekkende innføring i politiets utfordringer både på kort og lang sikt i sin forelesning 22. april.
Øystese konstaterte at vi lever i en tid der både menneskerettigheter og folkerett settes i spill. Det er i en slik verden dagens politi opererer, og likevel må sørge for at innbyggerne fortsatt har tillit til at etaten kan gjøre jobben sin. Det vil si å bekjempe kriminalitet raskt og effektivt hver eneste dag. Tillit til myndigheter og rettsstat er avgjørende for folkets sikkerhet, og tillit til myndighetene avhenger av tillit til politiet, sa politimesteren.
Barnekriminalitet
Hun la vekt på skadevirkningene for barn og unge på grunn av voldshandlinger som spres gjennom digitale flater, og mente det er for liten oppmerksomhet på behovet for å beskytte barn mot kriminalitet begått av andre barn.
Alle under den kriminelle lavalder som har begått forbrytelser, har selv vært utsatt for vold og/eller omsorgssvikt. Mange har foreldre som har flyktet fra krig, og som ikke har tilstrekkelig innsikt i det norske samfunn til at de kan veilede sine barn. Og alle har mottatt tiltak fra barnevern eller politi uten at det har hjulpet. Utfordringen er å gi disse unge et godt tilbud innenfor en låst dør, sa politimesteren.
Synlig og bevæpnet nabolagspoliti
Øystese har vært politimester i Oslo siden 2023. Hun konstaterte at politiutfordringene i hovedstaden skiller seg tydelig fra resten av landet. Det er derfor nødvendig met et synlig nabolagspoliti i gatene. «Folk oppfatter kjørende politi som utrygt. De må ut av bilene», sa hun.
Hun la vekt på behovet for generell bevæpning av politiet. Bare da kan politiet gripe inn i enhver situasjon. Øystese sa det var positivt at det nå ser ut til å være bred politisk enighet om bevæpningen. Hun advarte politikerne mot å bruke krefter på det hun kalte politisk pingpong som for eksempel nedleggelse og gjenopprettelse av lensmannskontorer.
Når samfunnsstabiliteten er truet
Politiet står overfor både kortsiktige og langsiktige utfordringer. Etaten må tenke på hvordan vi kan beholde et trygt samfunn om ti år, samtidig som den løser hverdagsproblemene i dag.
En viktig utfordring er hvordan møte hybrid krigføring som truer samfunnets stabilitet. Øystese sa vi står overfor godt organisert internasjonal kriminalitet som tar sikte på å angripe vårt åpne samfunn. Fiendtlige stater kan bruke kunstig intelligens for å skape uro og splittelse. Da er det avgjørende at politiet har kompetanse til å finne ut hvilke forbrytelser som er i ferd med å bli begått.
Omprioritering av ressurser
Det nye trusselbildet krever også at politiet setter inn flere ressurser på vakthold for å sikre demokratiets institusjoner. Det er politiets oppgave å sikre ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.
Når politiet må prioritere nasjonens sikkerhet høyere enn tidligere, går det ut over ande oppgaver, som for eksempel å etterforske innbrudd eller biltyverier. Det er viktig at både politikerne og folk flest er seg dette bevisst. Det er lettere å godta at en sak blir henlagt når man vet hvorfor, sa Øystese.
Hun kritiserte at politiet var lite nevnt i Regjeringens totalberedskapsmelding, men la til at en forklaring kan være at politiet selv ikke hadde hatt overskudd til å drive tilstrekkelig lobbyvirksomhet. Ressursene hadde gått med til å oppklare de alvorlige løpende hendelsene.
Samarbeid med forsvaret
I fremtiden blir det viktig for politiet å samarbeide med forsvaret om å bygge kapasitet som kan brukes både i krig og fred. Når samfunnssikkerheten er under press, er det avgjørende å arbeide mot samme fiender, sa Øystese.
