Tankevekkende og morsomt om bruk av kjønn i språket

Å bevisstgjøre oss på hvordan vi bruker språket var mottoet for språkforsker og forfatter Helene Uris foredrag om språk og kjønn på FSUs medlemsmøte 23. november.

Uri tok utgangspunkt i eksempler som fotball og kvinnefotball, forfattere og kvinnelige forfattere og leger og kvinnelige leger.  Han brukes tre ganger oftere enn hun i norske aviser og bøker. 

En av forklaringene på denne skjevheten er å finne i språklig tradisjon. På gammelnorsk betyr madr både mann og menneske. I engelsk (man) og fransk (homme) er det slik den dag i dag.

En annen forklaring at han ofte brukes som kjønnsnøytralt begrep. I en ikke altfor gammel lovtekst ble det til og med gitt hjemmel for at han kunne gis opp til 12 uker svangerskapspermisjon.

Tiden har imidlertid arbeidet for bedre likestilling også i språket. Som eksempler nevnte Uri at flere kvinner blir interessert i politiyrket når det snakkes om politikvinne i stedet for politimann, og at det kom mange flere mannlige søkere til helsesykepleierstillinger etter at helsesøster forsvant fra stillingsbetegnelsen.

Tankevekkende er det også at 79 prosent av norske biografier handler om menn, og at 89 prosent av biografiene om menn er skrevet av en mann. Halvparten av biografiene om kvinner er skrevet av kvinner. Menn leser mest om menn, mens kvinner leser om både kvinner og menn.

Petter Stordalen sa en gang om sin daværende hustru, Gunhild, at hun «på mange måter er mannen i forholdet.». Det ville ha fungert dårlig om en kvinne hadde sagt det motsatte om en mann, påpekte Uri. Hun kunne styre sin begeistring da hun under sin avskjedsfest på Universitet fikk høre av en kollega at «du har skikkelige baller, Helene.»

Rull til toppen