Tankevekkende om juridisk og politisk definisjon av folkemord

Under tittelen «Folkemord – en begrepsanalyse» ga forsker Cecilie Hellestveit de fremmøtte på FSUs medlemsmøte 30/11 en meget tankevekkende gjennomgang av hvordan begrepet folkemord defineres juridisk, og hvordan det blir brukt politisk.

Den første juridiske definisjon av begrepet kom i Folkemordkonvensjonen av 1948 der det ble forbudt å drepe, alvorlig skade eller bevisst ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. Men det er vanskelig å idømme straff for slike forbrytelser fordi det stilles krav til å bevise at hensikten med en handling er å ødelegge en gruppe helt eller delvis.

Slik ble det også etter at Romastatuttene ble vedtatt på slutten av 1990-tallet. Disse statuttene la grunnlag for opprettelsen av FNs krigsforbryterdomstol i Haag, som senere har behandlet anklager blant annet for krigsforbrytelser i Rwanda, på Balkan og i Sudan. Typisk for alle disse sakene er at det tar svært lang tid å behandle dem. Den serbiske generalen Radkon Mladic ble dømt i 2017 for krigsforbrytelser som var begått på 1990-tallet.

Den juridiske definisjonen av folkemord inkluderer ikke forfølgelse på politisk grunnlag. Det gjør derimot forbrytelser mot menneskeheten.

Holocaust kan ikke strafferettslig behandles som folkemord fordi dette ikke fantes som juridisk begrep under annen verdenskrig. Det samme gjelder Tyrkias utrenskning av armenere under og etter første verdenskrig. Politisk blir begge disse tilfellene likevel ofte omtalt som folkemord.

Da IS gikk til aksjon mot jesidiene for noen år siden, begrunnet de utrenskningene religiøst. Dermed kom hendelsene inn under den juridiske definisjonen av folkemord. Det var likevel vanskelig å straffeforfølge grusomhetene fordi IS ikke er en stat.  

  

Rull til toppen