Svalbard – en stadig viktigere del av Norge

Det er lett å bli bergtatt av det høyst spesielle landskapet, en arktisk dyreverden og ikke minst øygruppens rike historie når man kommer til Svalbard, enten som turist eller en som skal tilhøre den lille, men svært internasjonale befolkningen på øysamfunnet langt oppe mot Nordishavet. Av de 2600 fastboende er i dag 40 prosent av en annen nasjonalitet enn norsk.

Tirsdagens foredragsholder på FSU,  Sven Ole Fagernæs, beskrev på en levende måte hvordan denne øygruppen og livet der har satt et varig preg på ham. I åtte måneder var Fagernæs konstituert sysselmann (idag: sysselmester) på Svalbard. Han var regjeringsadvokat fra 1994 til 1998 og fra 2001 til 2015. I tidsrommet 1994 til 1998 var han konst. departementsråd i Justisdepartement. I dag er Fagernæs pensjonist.

Fagernæs tok for seg Norges rolle og ansvar på Svalbard, blant annet med bakgrunn i Svalbardtraktaten og hvilke muligheter og hvilke utfordringer Norge står overfor både som eier og vertsnasjon. Svalbardtraktaten som ble inngått 9. februar 1920 i Paris, i forbindelse med fredskonferansene etter første verdenskrig. 

Fra begynnelsen av 1900-tallet begynte industrialiseringen på Svalbard. Da ble det etter hvert en kamp om landområdene og naturressursene. Gruvedriften går mot en avslutning. I dag er det turismen som setter størst preg på øysamfunnet. Den etter hvert isfrie havpassasjen i nord, spesielt sommerstid, har gitt økt internasjonal interesse for Svalbard. Sjøreisen via Nordpassasjen gir en betydelig raskere reisetid mellom Europa og Østen enn en båtreise via Suezkanalen. Dermed ser flere nasjoner muligheten til å bruke Svalbard som et bruhode underveis på denne ferdselsåren. 

Endring mot et varmere klima påvirker naturen og endrer forutsetningen for både folk og dyr. Svalbard er et av stedene som har opplevd størst temperaturøkning. Miljøspørsmål og miljøtiltak er derfor blitt sentrale temaer. Permafrosten står i fare. Endringene påvirkere også ressursene i havet og fisken trekker nordover til kaldere hav. Fiskeressurser og mulighetene for utvinning av mineraler og olje har medført at forvaltningen av havområdene omkring Svalbard er blitt et anstrengt tema, spesielt mellom Norge og Russland. 

Svalbard fikk for noen år siden opprettet en såkalt verdens frøbank, langt inne i permafrosten i fjellet nær Gruve 3 ved Longyearbyen. Svalbard er også blitt en strategisk viktig lyttepost rettet mot overvåkningssatellitter, til både militære og private formål.

Skroll til toppen