Lokalvalget 2023 ble historisk fordi Arbeiderpartiet for første gang på 99 år mistet sin posisjon som Norges største parti. Høyre ble suverent størst både i kommunestyre- og fylkestingsvalget.
Tidligere politisk kommentator i NRK og Aftenposten Håvard Narum karakteriserte Aps valgnederlag som dramatisk da han analyserte valgresultatet for FSU dagen derpå. Han begrunnet dette blant annet med at Ap nå har grunn til å frykte at Høyre kommer til å overta posisjonen som det brede folkepartiet i norsk politikk.
Høyre-framgang over hele landet
Narum understreket at Høyre gikk betydelig fram over hele landet, og at Ap mistet ordførerne i mange byer der partiet har hatt makten i over 100 år, som for eksempel Fredrikstad og Sarpsborg. Han trodde det vil ta lang tid for Ap å bearbeide nederlaget. Få timer etter at foredraget ble holdt startet partiets sentralstyre en grundig gjennomgang av årsakene til valgresultatet.
Hvorfor gikk Ap så sterkt tilbake?
Narum mente det var mange forklaringer på det oppsiktsvekkende valget. En upopulær regjering har rammet Aps lokalpolitikere. Det er skapt et inntrykk av at Ap ikke lenger fører en tilstrekkelig næringsvennlig politikk. Habilitetssakene i regjeringen har forstyrret valgkampen for partiets lokalpolitikere. Og mange tidligere Ap-velgere i urbane strøk er misfornøyd med kompromisser Ap har inngått med Senterpartiet i regjering.
Sp lekket velgere til nytt parti
Sp gikk enda mer tilbake enn Ap ved dette valget. Likevel mente Narum at skuffelsen neppe er like stor der som i Ap. Grunnen er at Sp gjorde et eksepsjonelt godt valg i 2019. Dermed ble årets resultat mer «normalt» for Sp.
Sp mistet mange tidligere protestvelgere i år. Mange av dem gikk til Fremskrittspartiet, men overraskende mange stemte på det nye Industri- og næringspartiet. Dette partiet fikk 3 prosent oppslutning ved kommunestyrevalget og over 4 prosent ved fylkestingsvalget. Det vil komme på vippen i flere kommunestyrer og fylkesting. Det gjenstår å se hvordan INP vil forvalte disse maktposisjonene, sa Narum.
Lav valgdeltagelse
Til tross for at rekordmange velgere forhåndsstemte ved årets valg, ble valgdeltagelsen bare 62 prosent mot 65 prosent i 2019. Narum sa at dette viser en manglende mobilisering mot slutten av valgkampen i år. Dette rammet antagelig Arbeiderpartiet og Senterpartiet ekstra hardt.