Samtidig som president Vladimir Putin holdt sin årlige tale om Russlands tilstand 21. februar, foreleste professor ved Forsvarets høyskole Tormod Heier for FSU om årsakene til at Putin gikk til krig mot Ukraina for ett år siden, og hvilke virkninger krigen har hatt for Russland og verden så langt.
Heier var blant dem som i det lengste memte at Russland ikke ville gå til krig 24. februar 2022. Til FSU sa han rett ut at han ikke trodde russerne ville være så dumme at de ville invadere nabolandet Ukraina med så få militære og økonomiske ressurser som de hadde til rådighet. Krigen gikk da også dårlig for russerne fra første stund.
Hvorfor krig?
Heier mente det i hovedsak var tre årsaker til at Putin valgte å gå til krig – eller militær spesialoperasjon som russerne selv kaller det.
Den første var at NATO-utvidelsen østover etter Berlinmurens fall har vakt stor bekymring i Moskva. Sett med russiske øyne er det viktig å ha en buffer utenfor egne grenser. I det perspektivet har Ukrainas ønske om å knytte seg til det vestlige fellesskap blitt oppfattet som en trussel.
Putin husker NATOs angrep på Russlands allierte Serbia uten FN-mandat i 1999, USAs invasjon i Irak uten FN-mandat i 2003 og Libya-krigen 2011. Dette bruker han som eksempler på at Vesten ikke er til å stole på.
Alle kriger mot Russland og Sovjetunionen har dessuten kommet vestfra. Og Putin merket seg at USA sendte militære rådgivere til Lviv i det vestlige Ukraina i 2015 – året etter at Russland annekterte Krym og sendte styrker inn i de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
Russisk nasjonalisme og beskyttelse av staten
Den andre årsaken mente Heier kan forklares med russisk nasjonalisme. Russland har vært en selvstendig stat i over 1000 år, og det russiske riket hadde sin opprinnelse i Ukrainas hovedstad, Kyiv. Da blir det ydmykende sett med Kremls øyne at Ukraina tar avstand fra den russiske samfunnsmodellen.
I det autokratiske Russland lages lovene for å beskytte staten mot overdreven individualisme – i motsetning til i Vesten der lovene er ment å beskytte individene mot overgrep fra staten.
Putins fryktbaserte ledelsesmodell
Den tredje årsaken til krigen var ifølge Heier virkningene av president Putins fryktbaserte ledelsesmodell. Gruppetenkningen og selvsensuren i ukene og månedene før krigsutbruddet førte til at russerne trodde president Zelenskyjs regime i Ukraina sto svakt, og at ukrainerne egentlig sympatiserte med tanken om å gå inn i et Stor-Russland.
Putins plan var å ta Zelenskyj og avsette den ukrainske generalstaben. I stedet måtte han innse at de russiske soldatene var kastet inn i en krig de ikke var forberedt på.
De ukrainske styrkene forsto at de måtte beskytte sine egne sårbarheter og angripe fienden der den var mest sårbar. Når ukrainerne trakk seg tilbake til egne storbyer, og dro russerne med seg, fikk russerne store problemer. På en slik slagmark bør styrkeforholdet angriper/forsvarer være 5:1. Det var ikke russerne i nærheten av. Derfor satset de etter hvert på en utmattelseskrig i Donbas. Russland har aldri følt seg så militært sårbare siden annen verdenskrig, sa Heier.
Fem ubehagelige virkninger for Russland.
Han konstaterte at det første året av Ukraina-krigen har ført til fem ubehagelige virkninger for Russland.
USA utøver et fastere lederskap i Europa enn noen gang tidligere.
Samholdet i NATO mot en felles fiende er tilbake.
Russland har skremt alle sine bufferstater inn i NATO.
Tyskland har besluttet å bruke mye større ressurser på forsvaret.
Russland har endt opp i en «afghansk hengemyr» i Europas nest største land.
Heier sa at alt dette er bra for Norge. Samtidig har det han kalte tomteverdien for Norge økt betraktelig på grunn av krigen i Ukraina. Viktige stikkord i den forbindelse er betydningen av norsk etterretning i nordområdene og leveransene av norsk gass til Europa.
Fare for atomkrig?
Et militært svakt Russland kan øke frykten for at Putin tyr til bruk av atomvåpen. Heier mente sannsynligheten for dette er liten. USAs atomvåpen vil antagelig holde ham i sjakk. Slik sett er vi tilbake til kald krig. Heier utelukket imidlertid ikke at Russland kan ta i bruk taktiske atomvåpen i Ukraina.
Heier er overbevist om at det ikke er grunn til å frykte at Russland går til krig mot Norge. Til det er de for militært svake. Derimot er det all grunn til å være på vakt mot andre virkemidler som for eksempel omfattende digitale angrep fra russisk side, sa professor Heier til slutt i sin meget engasjerende forelesning.
