Forestillinger om trussel mot velferd og sikkerhet skaper høyreekstremisme

Forsker og nestleder Andres Ravik Jupskås ved Senter for ekstremismeforskning ga en grundig analyse av hvordan den ytterliggående høyrefløy har utviklet seg i Europa etter annen verdenskrig da han gjestet FSU tirsdag 8/2. Han begrunnet fremveksten av disse kreftene med forestillinger om at egen velferd og sikkerhet er truet.

Jupskås sa det er viktig å skille mellom de politiske ytterfløyer som kjemper ved valg og de som er villige til å ty til våpen. Bare Gyllen Daggry i Hellas er eksempel på bevegelser som har benyttet begge virkemidler.

Nasjonalisme

Ytre høyre er ofte stimulert av ulike former for nasjonalisme. De ekskluderende nasjonalistene ser på ikke-nasjonale elementer som en fundamental trussel mot den homogene nasjonalstaten. Vi finner trekk av dette i Fremskrittspartiet. Undersøkelser viser at 70 prosent av partiets velgere ser på innvandring som en trussel mot den nasjonale egenart. 

Kulturnasjonalistene mener at vestlig kultur er overlegen, og at Islam er farlig og må bekjempes. Etnonasjonalistene mener at ulike kulturer kan være likeverdige, men at de må holdes adskilt.

De raserevolusjonære nasjonalistene mener at den hvite rase er overlegen. De er for eksempel villig til å bruke revolusjonære metoder for å styrte jødene. Og de mener at mennesker av underlegne raser må la seg underkaste, bli utvist eller om nødvendig drepes.

Populisme

Populistene mener at eliten står mot folket.  Det er et mønster både på høyre- og venstresiden at populistpartier får langt større oppslutning ved valg enn de mer ekstreme partiene. Høyrepopulismens gjennombrudd kom i perioden fra 1980 til 2000.

Eksempler er Frihetspartiet i Østerrike, Nasjonal Front i Frankrike, Dansk Folkeparti, Fremskrittspartiet og de regionale selvbestemmelsespartiene i Belgia og Italia.

Ingen av disse partiene hadde røtter tilbake til høyreekstreme grupper. Men det har Sverigedemokratene. Det er en viktig grunn til at dette partiet har større vanskeligheter med å bli akseptert av andre partier enn for eksempel Frp og Dansk Folkeparti.

Viktige årsaker til populistpartienes fremgang var at båndene til de gamle partiene ble løsere, noe som ble tydelig etter EF-kampen på 1970-tallet. Mange velgere følte seg politisk hjemløse fordi de oppfattet at de store partiene på borgerlig og sosialdemokratisk side ble stadig mer lik hverandre.

Populistpartiene tjente på innvandringsmotstanden etter 11. september 2001 og flyktningkrisen i 2015. Mange velgere følte da at deres egne kulturelle røtter var i ferd med å forsvinne.     

Høyreekstrem vold

Drapet på Benjamin Hermansen i Oslo i 2001 var motivert av innvandringsmotstand fra en gjeng skinheads. Senere har den høyreekstreme gjengvolden blitt erstattet med enslige aktører som i hovedsak er blitt inspirert av internett. Høyreekstreme massedrap var svært sjeldne før bombingen av Regjeringskvartalet og massakren på Utøya 22. juli 2011. Senere har nettaktivitet stimulert andre, for eksempel Philip Manshaus som tok livet av sin adoptivsøster i 2019.

Rull til toppen