Det gamle Kinas selvbilde av å være verdens sentrum henger igjen i tankegangen til president og partisjef Xi Jinping i dag. Og dette kombineres med ønsket om å ha full kontroll med utviklingen på hjemmebane. Det var hovedbudskapet i Harald Bøckmans avsluttende forelesning for FSU 14. mars.
Chairman of everything
Xis kontroll innad I Kina ble sterkt illustrert på Folkekongressen som nylig ble avsluttet i Beijing. Kongressen fremsto som et rent sandpåstrøingsorgan. Og Xi er omgitt av ja-menn.
Etter massakren under studentopprøret i 1989 har det i praksis ikke vært noe skille mellom kommunistpartiet og staten i Kina. Xi har sementert denne tilstanden gjennom å få opphevet begrensningen på 2×5 år for valg av partisjef og president. I tillegg til disse to vervene er Xi også leder for partiets militærkommisjon og en rekke andre utvalg. Ingen kinesisk leder siden Mao Tsetung har vært så mektig. Det er ikke for ingenting at Xi går under navnet Chairman of everything. Og han har nå muligheten til å sitte med makten på livstid, akkurat som Mao.
Styringsparti med utenrikspolitiske ambisjoner
Kinas kommunistparti er ikke lenger primært et sosialistisk parti, men et styringsparti med kinesiske særtrekk. Sosialismen blir bare tatt i bruk som et ris bak speilet for dem som måtte forsøke å protestere.
Kina vil ha seg frabedt innblanding utenfra i indre anliggender, men har ambisjoner om å være med å styre internasjonal politikk. Regimet i Beijing har laget en strategiplan for utviklingsland, og har i det siste også interessert seg mer og mer for Vesten. Men kinesiske løsninger har så langt ikke gått hjem i Europa og USA.
Covid
Kinas reaksjon på covid-epidemien har vært preget av hemmelighold, fornektelser og prestisjenederlag. Mens Gro Harlem Brundtland som WHO-leder i 2003, tvang kineserne til å samarbeide om å bekjempe Sars covid-epidemien, forsøkte dagens Kjna å styre WHO i 2020.
Nå forsøker kineserne å hvitvaske seg selv, og hevde at de gjorde alt riktig selv om håndteringen av epidemien egentlig var en fiasko. Og de fikk hjelp av at de siste covid-utbruddene i landet var så milde at myndighetene kunne oppheve restriksjonene uten at det fikk katastrofale følger.
Taiwan
Det mest spenningsfylte utenrikspolitiske forholdet for Kina i dag er Taiwan. Bøckman sa at Kina har ødelagt muligheten for å benytte en to-Kina-politikk for Taiwan gjennom sin brutale oppførsel i Hongkong.
Taiwan har etter at unntakstilstanden i landet ble opphevet i 1976, utviklet et stabilt demokrati med regelmessige frie valg. Kina holder fast på prinsippet om ett Kina, inklusiv Taiwan, mens Vesten sier at Taiwan er en del av Kina, men holder seg avventende til kravene fra regimet i Beijing.
I Taiwan svekkes støtten til gjenforening med Kina. Over 60 prosent av befolkningen regner seg som taiwanesere, mens 30 prosent regner seg som både taiwanesere og kinesere.
Bøckman tviler på om Kina vil gå til krig mot Taiwan med mindre Taiwan direkte erklærer sin uavhengighet. Han begrunnet tvilen med at farvannet rundt Taiwan er viktig for Kinas handel med omverdenen. Dessuten er Taiwan vanskelig å angripe på grunn av geografien med høye fjell, som gjør at en angriper må ha mange ganger så store militære styrker som forsvareren.
Tvil om USA vil hjelpe Taiwan ved en eventuell kinesisk invasjon og usikkerheten som er skapt etter Russlands krig mot Ukraina, kan også bidra til kinesisk militær tilbakeholdenhet, mente Bøckman. Han trodde heller at Kina vil presse alle land politisk til å holde størst mulig avstand til Taiwan.
Fredsmegler?
Bøckman slo fast at krigen i Ukraina har gjort Russland mer avhengig av Kina. Spørsmålet blir da om denne avhengigheten kan føre til at Kina kan bli en fredsmegler og bidra til å løse konflikten. På årsdagen for den russiske invasjonen, 24. februar, la Kina fram en fredsplan med 12 punkter.
Ukrainas president Vlodomyr Zelenskij har tatt kontakt med Kina, men hittil uten å få svar. Bøckman avsluttet sin forelesning med å be forsamlingen følge nøye med på hva som skjer når president Xi Jinping om kort tid besøker sin russiske kollega Vladimir Putin i Moskva.
Verdens sentrum ute?
Det gamle Kinas selvbilde av å være verdens sentrum henger igjen i tankegangen til president og partisjef Xi Jinping i dag. Og dette kombineres med ønsket om å ha full kontroll med utviklingen på hjemmebane. Det var hovedbudskapet i Harald Bøckmans avsluttende forelesning for FSU 14. mars.
