Syria – i glemmeboken og total oppløsning

Professor Hilde Henriksen Waage tegnet et meget dystert bilde av det borgerkrigs- og jordskjelvrammede Syria da hun foreleste for FSU under tittelen «Spillet om Syria» 7. mars.

Syria fremstår i dag som en ruinhaug. Ingen vet hvor mange hundretusener som er blitt drept under den blodige borgerkrigen som startet i 2011. Og selv om president Bashar al-Assad igjen har kontroll over størstedelen av syrisk territorium, er den politiske situasjon i landet svært ustabil og kaotisk.  I tillegg har Syria bare dårlige venner utenfor landets grenser.  Selv alliansen med Russland er bare et fornuftsekteskap.

Alawittene

Assad tilhører folkegruppen alawittene, som utgjør 11 prosent av Syrias befolkning. Dette fattige fjellfolket så militærakademiet i Homs som en vei opp og fram. Utdannelsen ved dette akademiet var gratis, og etter hvert ble de fleste offiserer i den syriske hæren alawitter.

En av dem var presidentens far, Hafez al-Assad. Han var den første i sin familie som ikke var analfabet. Hafez al-Assad grep makten i Syria ved et militærkupp i 1970, og beholdt den til han døde i 2000. I 1973 fikk han vedtatt en grunnlov som ga presidenten uinnskrenket makt.

Den verste politistaten

I hans periode utviklet Syria seg til å bli den verste politistaten i Midt-Østen.  Hans etterretningssystem hadde angivere over alt, og mange av de angitte forsvant uten videre. Assad ledet Baath-partiet som fortsatt er det eneste lovlige politiske parti i Syria. Han ble gjenvalgt som president tre ganger med da over 99 prosent av stemmene.

Hafez al-Assad hadde fått videregående militær opplæring i Sovjetunionen. Fordi vestmaktene ikke viste interesse for Syria under den kalde krigen, inngikk Syria en omfattende samarbeidsavtale med Sovjetunionen. Avtalen innbar blant annet en enorm militær opprustning betalt av Moskva.

Da Hafez al-Assad døde, overtok hans sønn Bashar al-Assad makten. Den 34 år gamle øyelegen med praksis i London ble sendt på det samme militærakademiet i Homs som faren hadde fått sin utdannelse.

Borgerkrig med splittet opposisjon

Under den arabiske våren i 2011 ble makthaveren tatt på senga. Året etter var det full borgerkrig over hele landet. Men opposisjonen var for splittet til å være tilstrekkelig slagkraftig. Og de fikk ingen hjelp utenfra. Ikke en gang da Assad r angrep opposisjonen med kjemiske våpen, reagerte Vesten. Først da IS satte i gang brutale angrep i det nordlige Syria, kom USA på banen med bombefly.  

President Putin i Russland bestemte seg for å blande seg inn i den syriske borgerkrigen da det så ut til at regjeringsstyrkene sto i fare for å tape. Den russiske innblandingen i allianse med Iran og geriljagruppen Hizbollah i Libanon bidro sterkt til at Bashir al-Assad kom seirende ut av borgerkrigen i 2018. Men også de amerikanske angrepene på IS var i praksis en hjelp til presidenten. Opposisjonen i Syria hadde ikke lenger noen allierte.  

Fattigdom og manglende skolegang

I dag lever 80 prosent av de innbyggerne som ikke er drept eller har flyktet fra Syria i løpet av borgerkrigen, under fattigdomsgrensen. Halvparten av barna går ikke på skole. Landet herjes av omfattende korrupsjon og smugling.

Ingen vet hvem som skal betale de enorme summer som trengs for å gjenoppbygge landet. USA og EU viser liten interesse. Russland er opptatt i Ukraina, og Iran har nok med å holde orden i eget hus. De rike golfstatene følger oppfordringen fra tidligere president Donald Trump om ikke å hjelpe Assad-regimet. Og Kina har ikke noe ønske om å blande seg inn i Midtøsten. Syria er i virkeligheten en stat som har gått i glemmeboka, og befinner seg i total oppløsning, sa Waage.

En trussel mot oss selv?

Hun avsluttet sin tankevekkende og interessante forelesning med å spørre om det virkelig er smart av omverdenen å ikke bidra til gjenoppbygging av Syria. Situasjonen der kan raskt bli en trussel mot oss selv, hevdet hun.

Begrunnelsen var blant annet at IS igjen er på full fremmarsj, og at det sitter haugevis av fremmedkrigere i flyktningeleiren Al-Hol. Ville det  være klokt av Norge og andre vestlige land å ta hjem sine kvinner og barn fra denne leiren, arrestere og rettsforfølge kvinnene og gi barna skolegang, spurte professoren.

Skroll til toppen