De fremmøtte på FSUs forelesning 23. januar fikk en grundig og interessant i innføring i arbeidet til et internasjonalt organ som er altfor lite omtalt i norsk offentlighet. FNs undersøkelseskommisjon for Ukraina ledes av den norske dommeren Erik Møse. Kommisjonens oppdrag er å avdekke mulige krigsforbrytelser i Ukraina.
I sitt foredrag etterlot Møse et inntrykk av at kommisjonen har mer enn nok å gjøre med å samle inn etterforskningsmateriale, ansvarliggjøre lovbrytere og hjelpe ofrene.
Tre medlemmer og et sekretariat av eksperter
Kommisjonen har tre medlemmer. Foruten Møse består den av en colombiansk professor med sete i New York og en indisk professor. Kommisjonen har et sekretariat med ca. 20 medlemmer, basert i Wien. Dette sekretariatet består av eksperter på blant annet kriminaletterforskning, patologi, seksuelle krenkelser, militærstrategi og digital kompetanse.
Kommisjonens arbeid blir ekstra vanskelig fordi den må arbeide parallelt med en væpnet konflikt. Materiale strømmer inn i form av bilder og videoer. Da er der nødvendig med høy digital kompetanse for å avgjøre hva som er ekte og hva som er falskt, understreket Møse.
Han har vært i Ukraina fem ganger siden kommisjonen ble opprettet i mars 2022. Etterforskerne i sekretariatet har kanskje vært der 20 ganger, og avhørt ca. 1000 vitner.
Betydelige krigsforbrytelser og krenkelser av menneskerettighetene
Kommisjonen har så langt konkludert med at russerne har begått betydelige krigsforbrytelser og krenkelser av menneskerettighetene i form av blant annet drap, voldtekter og frihetsberøvelser.
Disse konklusjonene har kommisjonen kommet fram til selv om den har store begrensninger i sitt arbeid. Russerne nekter å samarbeid med kommisjonen, og den har derfor hverken tilgang til områdene Mariupol, Donbas eller Krim.
Også ukrainerne har begått krenkelser, men i langt mindre målestokk enn russerne. Det har forekommet eksempler på tortur, skyting av krigsfanger og annen hardhendt behandling av personer som er mistenkt for å samarbeide med russerne.
Uavhengig og upolitisk
Møse understreket sterkt hvor viktig det er at kommisjonen oppfattes som uavhengig og upolitisk. Bare på den måten kan den bevare den nødvendige troverdighet. Kommisjonen handler ikke politisk, men faktisk og rettslig, sa han.
Kommisjonen må velge sine saker ut fra hvor alvorlige de er, og det er viktig for troverdigheten at beviser den samler inn, kan støttes av andre bevis.
Den er ingen domstol, men rapporterer sine redegjørelser og konklusjoner til FN-organer som oppfattes troverdige av det internasjonale samfunn, og samler bevis til bruk for nasjonale og internasjonale domstoler, sa Møse.
