Redaktør Harald Stanghelle trakk opp dystre perspektiver om den digitale utviklings truende påvirkning på demokratiet da han foreleste på FSUs femårsjubileum 16. januar. Han slo fast at det digitale samfunn er godt tilrettelagt for dem som vil skape forvirring uten at det koster dem selv mye.
Stanghelle var også foreleser på FSUs første møte for fem år siden. Han minnet forsamlingen om hvor mye som var utenkelig for fem år siden, som har skjedd fram til i dag. Eksempler er pandemien, krigen i Ukraina og Finlands og Sveriges søknader om medlemskap i NATO.
Trump og angrepet på Kongressen
Men det aller mest utenkelige, sa Stanghelle, var angrepet på den amerikanske kongressen i et forsøk på å hindre en lovlig og fredelig maktovertagelse fra en president til en annen. – Og nå kan Donald Trump bli president igjen, la han til.
Han karakteriserte Trump som en politiker som bare er opptatt av effekten av det han sier – ikke av sannhetsinnholdet. Trump omtaler som oftest sine politiske motstandere som fiender, skadedyr eller klovner. Og i likhet med andre populistiske ledere har han funnet diagnosen på det som plager folk, og forsøker å vinne valg ved å kjempe mot det etablerte.
Fake news
Stanghelle slo fast at begrepet fake news – falske nyheter – er blitt en nødvendig del av dagligtalen i løpet av de siste fem årene. Opplysningstidens verdier om frie meninger og verifiserbare fakta gjelder ikke på samme måte som før. Nå har de 20 mest leste falske nyhetene større spredning enn de 20 mest leste ekte.
Et ekstra grovt eksempel på forvrengning av sannheten er når president Putin og andre i Russland omtaler president Zelenskyj og hans medarbeidere i Ukraina som nazister. Men dette går inn i et mønster der Russland, Kina, Iran og mange andre land bruker Facebook og andre sosiale medier som en trussel mot demokratiet, sa Stanghelle.
Deep fake
Og etter fake news kommer deep fake. Det innebærer bruk av kunstig intelligens til å manipulere videoer for å folk til å tro at politikere har sagt noe de aldri kunne finne på å si. Mange av disse videoene er så godt laget at det er umulig å oppdage at de er falske. Og den teknologiske utvikling på dette området går så raskt at det kan synes fåfengt å forsøke å lovregulere den, sa Stanghelle, som spesielt advarte mot hvilken skade deep fake kan gjøre i en beredskapssituasjon.
Han nevnte flere eksempler på brutaliseringen av den norske samfunnsdebatten i sosiale medier. Ofre fra Utøya 22. juli 2011 har måttet lese at noen mener det er synd at Anders Behring Breivik ikke fikk fullføre jobben. Og Erna Solberg måtte som statsminister stenge sin gjestevegg på Facebook på grunn av alle skjellsordene.
Trusler mot politikere
Verst er likevel alle truslene kvinnelige politikere får om voldtekt, hadde en kvinnelig lokalpolitiker sagt på Arendalsuka i fjor. En undersøkelse som ble presentert der, viste at fire av ti lokale folkevalgte er blitt utsatt for hat, hets eller trusler. Hele 70 prosent av de kvinnelige folkevalgte mente at deres kjønn hadde bidratt til hetsen. Tilsvarende tall for mennene var 12 prosent. Mer enn 20 prosent av de spurte i undersøkelsen hadde trukket seg fra politikken eller vurdert å gjøre det.
Lyspunkter
Stanghelle fant likevel noen lyspunkter. Undersøkelser har vist at tilliten til myndighetene steg de to årene pandemien varte. Og de unge er mer optimistiske enn de eldre når det gjelder muligheten for å endre samfunnet i riktig retning. De unge er mer opptatt av å forsøke å avsløre falske nyheter.
Det mest avgjørende valget
Til tross for dette ble konklusjonen at vi alle bør være på vakt og ha en mental beredskap på demokratiets vegne. Dypt mistro til annerledes tenkende er dårlig nytt for demokratiet, sa Stanghelle, og slo fast at presidentvalget i USA til høsten blir det mest avgjørende noen gang. i
