FSUs første medlemsmøte med publikum på ni måneder ble en både analytisk og festlig gjennomgang av Sovjetunionens fall for tretti år siden og Russlands historie etterpå. Journalist og historiker Hans Wilhelm Steinfeld, med fire perioder bak seg som NRKs korrespondent i Moskva, trakk linjene fra Russlands president i dag, Vladimir Putin, tilbake til den sovjetiske partisjefen Leonid Bresjnev på 1960-, 70- og 80-tallet.
Mens Bresjnev sto bak innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1968 og undertrykkelsen av de øst-europeiske statene i Warszawapakten, sto Putin bak invasjonen av deler av Ukraina i 2014. Bresjnev-doktrinen om at nabolandene skulle innlemmes i den sovjetiske (og russiske) interessesfære slo til på nytt. Som Bresjnev ble Putin presidenten uten magemål.
Steinfeld krydret sin historieberetning med episoder fra de mange korrespondentårene da han flere ganger intervjuet sovjetiske ledere som president Mikhail Gorbatsjov, utenriksminister Edvard Sjevardnadse og statsminister Nikolai Rysjkov. Flere av intervjuene vakte internasjonal oppsikt, ikke minst på grunn av Steinfelds gode forbindelser til Gorbatsjov.
Det gikk tydelig fram av foredraget at Steinfeld deler mye av Gorbatsjovs analyse av utviklingen i Russland med en tydelig kritisk holdning til Putins politikk. Han siterte også fra Gorbatsjovs memoarer der den tidligere partisjefen totalt avviser Putins påstander om at han skulle ha gitt bort Øst-Europa til Vesten: «Hvem ga jeg det til? Polen til polakkene, Tsjekkoslovakia til tsjekkerne og slovakene og Ungarn til ungarerne. Vi blandet oss ikke inn i naboenes indre anliggender og prosesser». Altså det stikk motsatte av Bresjnev og Putin.
Steinfeld kommenterte også de siste dagenes utvikling i Afghanistan, og begrunnet Talibans raske fremrykning med at vestmaktene aldri maktet å utgjøre noen forskjell til et bedre liv for den jevne afghaner. Det maktet heller ikke Sovjetunionen under okkupasjonen fra 1979 til 1989.