Rensing i hjernevæsken reduserer faren for demens

De ca. 100 fremmøtte på FSUs medlemsmøte 29. november fikk en meget spennende oppdatering på ny norsk forskning om hjernevæskens betydning for utviklingen av demens. Professor Per Kristian Eide ved Nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet foreleste under tittelen «Hjernevæske, hjernerens og demens».

Den undervurderte hjernevæsken

Eide sa at hjernevæskens betydning har vært undervurdert helt fram til de siste ti årene. Hjernen har ikke noe lymfesystem som kan bidra til å transportere vekk avfallsstoffer.  Nyere forskning viser at hjernevæsken har stor betydning for en nødvendig renselsesprosess i hjernen. Denne kunnskapen kan bli en viktig nøkkel til bedre forståelse av hvordan demens utvikler seg.

Faren for demens øker hvis giftige avfallsstoffer hoper seg opp i hjernen. Det er et problem at disse avleiringene kan starte mange år før symptomene på demens viser seg. Det er derfor viktig å finne ut hvordan avfallsstoffene kan fjernes på et tidlig stadium.

Den rensende søvnen

Nyere norsk forskning, blant annet ved hjelp av MR-teknologi, viser at hjernevæsken kan ta med seg avfallsstoffer på utsiden av blodårene i hjernen. Eide, som selv står sentralt i denne forskningen, understreket at forsinkelser i avfallstransporten kan føre til svekket hukommelse og dårlig stedsans.

Renselsesprosessen i hjernen er mest aktiv når man sover. Dårlig søvn over tid er derfor en risikofaktor når det gjelder demens. Det er usikkert om fysisk aktivitet kan føre til bedre hjernerens. Det samme gjelder dyreeksperimenter som kan tyde på at mye alkohol er skadelig, mens moderat alkoholforbruk kan være positivt. Mer sikkert er det at alder er den viktigste risikofaktoren for demens.  

Hjernehinnens betydning

Nyere forskning har også gitt større forståelse for hjernehinnens betydning. Den er ikke lenger bare å betrakte som et innpakningspapir for hjernen. Lymfekarene i hjernehinnen har evne til å transportere avfallsstoffer til lymfeknutene i resten av kroppen. Det er håp om at denne kunnskapen kan bidra til å utvikle medisiner som kan påvirke hjernens evne til å rense seg selv.

Skroll til toppen