Biografi – fortellinger om kildebaserte livsverk

Siden 2009 har journalist og forfatter Arnhild Skre skrevet seks biografier over norske kulturpersonligheter og politikere. På FSUs forelesning 15/11 ga hun de fremmøtte en interessant innføring i biografisjangerens særegenheter og utfordringer.

Skre, som har doktorgrad i historie, sa at en biografi bør skrives for et allment interessert publikum. Den bør være en engasjerende og kildebasert fortelling som både beskriver det omtalte menneskes liv og virke og den tiden vedkommende er en del av. Hun understreket at en biografi er en faglig historisk sjanger. Det forutsetter at forfatteren ikke kan tillate seg de dikteriske friheter som en skjønnlitterær omtale av et menneske kan innebære.

Kildebasert og kildekritisk

Men biografien skal ikke bare være kildebasert. Den må også være kildekritisk.  Som eksempel trakk Skre fram Hulda Garborgs dagbok. Denne dagboka var en uvurderlig kilde til biografien om forfatteren, teatermennesket, bunadspioneren og dikterhustruen Hulda Garborg i 2011, som Skre vant Brageprisen for. Men forfatteren måtte ta hensyn til at dagboka ble skrevet i den hensikt at den skulle publiseres i ettertid.

I høst har Skre gitt ut en biografi på over 600 sider om SV-politikeren, NATO-motstanderen, forkynneren, pasifisten, historikeren, Lundkommisjonsmedlemmet og overvåkingsobjektet Berge Furre. Skre sa at en felles utfordring i beskrivelsen av Garborg og Furre var at de begge hadde mange ting på gang samtidig. Dette gjorde det vanskelig å skaffe seg tilstrekkelig oversikt over deres liv og virke. I Furres tilfelle ble det ekstra arbeidskrevende fordi han etterlot seg et svært omfattende privat arkivmateriale.

Furre og DDR

Den største nyheten i Furrebiografien er omtalen av hans ganske omfattende kontakt med representanter for regimet i DDR på 1950- og 1960-tallet. Her overlater jeg til leseren å bedømme hvor naiv han var, sa Skre. Hun har basert sin fremstilling på dette punkt blant annet på Furres mappe i Politiets Overvåkingstjeneste (POT). Furre var første gang registrert hos POT da han var 18 år.

Etiske hensyn

I tillegg til Garborg og Furre har Skre skrevet biografier om forfatteren Ragnhild Jølsen, billedkunstneren Theodor Kittilsen og hans kone Inga og sangeren og musikeren Elisabeth Andreassen (Bettan). Sistnevnte ble skrevet i samarbeid med Andreassen selv, og er dermed å regne som en autorisert biografi.

Å skrive om levende mennesker stiller ekstra krav til å ta etiske hensyn til familie og andre mennesker rundt den som skal omtales, sa Skre. På den annen side mente hun at også en biografi over avdøde i størst mulig utstrekning bør skrives som om de fortsatt lever. Det som skrives, bær være sant, men det må samtidig tas etiske hensyn også i disse tilfellene, sa Skre.

Rull til toppen