Det ble et inspirerende og ikke minst tankevekkende møte med psykiater Randi Rosenqvist da hun holdt sin forelesning om kriminalomsorgen i FSU 7. februar. Og forelesningen ble ikke begrenset til kriminalomsorgen. Også hvordan samfunnet som helhet forholder seg til psykiatriske pasienter ble diskutert med særlig vekt på barne- og ungdomspsykiatri.
Randi Rosenqvist er spesialist i psykiatri og kjent for mange som rettspsykiater. Hun har arbeidet i Helsedirektoratet og på sykehusene Ullevål, Aker, Lovisenberg og Gaustad. Hun har også arbeidet ti år i kriminalomsorgen. Mest kjent er hun kanskje fordi hun som psykiater hadde ansvaret for å observere Anders Behring Breivik. Hun konkluderte med at Breivik ikke var psykotisk.
Aggresjon
Selv la hun vekt på omsorg og empati da hun skulle forklare hvorfor hun har arbeidet med aggressive personer i over førti år. Hun la vekt på at aggresjon i seg selv ikke er en diagnose, men noen personer er aggressive på grunn av en psykisk lidelse, og dette kan muligens behandles. Det er flere forhold som kan føre til aggresjon som f.eks. sult og søvnforstyrrelser, ruspåvirkning og abstinens, paranoia, psykoser, hjerneskader og personlighetsforstyrrelser.
Kort liggetid
Det er kort liggetid i psykiatrien, og det var kanskje her Rosenqvist var mest engasjert og retorisk. Gjeldende politikk om at korte liggetider ble sett på som noe positivt, både på sykehus og i psykiatrien hadde hun store problemer med å forstå. Hun var som hun sa ikke særlig begeistret, verken for Bent Høie eller Ingvild Kjerkol når slike synspunkter kom for dagen.
Tall viser at 50% av pasienter i psykiatrien blir skrevet ut i løpet av 6 dager, svært mange i løpet av en dag eller to. Dette er selvfølgelig ikke tilstrekkelig for utredning av kompliserte lidelser, og hun utrykte stor bekymring for at unge med schizofrene trekk ikke blir oppdaget. Trygge relasjoner mellom pasient og behandler er en nødvendig forutsetning for en grundig og effektiv behandling, og da er ikke kort liggetid svaret.
Antall sengeplasser
Antall sengeplasser er dramatisk redusert i psykiatrien. I 1960 var det som eksempel 18000 sengeplasser, men den gang var både samfunnet og synet på psykiatri helt annerledes enn i dag. I 1990 var det 7745 sengeplasser eller 2.5 pr. 1000 innbyggere, mens det i 2020 var 3284 eller 0.8 pr. 1000 innbyggere.
Behandling og rehabilitering av alvorlig psykisk syke pasienter tar lang tid, og derfor er det vanskelig å forstå hvor vi som samfunn prioriteter som vi gjør. Et annet forhold er at antallet pasienter som er dømt til tvunget psykisk helsevern har økt dramatisk, og det kan sies at disse sniker i køen i forhold til andre som har behov for psykisk behandling. Samfunnet prioriteter også i stor grad psykiatrisk krisehjelp til personer som ofte kunne hjelpes like godt av andre i sine nære relasjoner som familie, venner og arbeidskolleger.
En ny type institusjon
De fleste kriminelle voldspersoner er tilregnelige og blir dømt til fengsel eller forvaring. Av 2949 innsatte i Norge er ca. 7% å betegne som psykiatriske pasienter, dvs. 200 innsatte til enhver tid, og innsatte har krav på å motta helsehjelp som resten av befolkningen.
Vi trenger en ny type “institusjon” sa Randi Rosenqvist avslutningsvis i sin forelesning. Hun kalte det et “sikkerhetshjem” som bør ligge under spesialhelsetjenesten. Det vil være leiligheter for innsatte med psykiske lidelser med mindre grad av å være fengsel, men med vakthold og service.
Stortinget har begynt å høre og forslaget skal i hvert fall utredes. – Men jeg har jobbet med norske myndigheter i 45 år, og da vet jeg at ting tar tid, avsluttet Randi Rosenqvist sin forelesning.
