Musikk – livets første og siste kommunikasjonsform

Under tittelen «Musikk og hjernen» ga nevrolog Are Brean de fremmøtte på FSU 29/3 en både opplysende og underholdende forelesning om musikkens betydning for menneskenes utvikling og velvære.

Brean tok utgangspunkt i at det er hjernen som skiller mennesket fra andre biologiske vesener og som skiller det enkelte mennesket fra andre mennesker. Hjernens eksklusivitet kan illustreres med at den er det eneste organet som aldri kan transplanteres.

Alle kulturer vi kjenner til, har hatt musikk i en eller annen form. Lydbølger blir til musikk når hjernen oppfatter dem. Bare mennesket kan bevege seg i takt etter en bestemt rytme.

Musikk er menneskets første kommunikasjonsform. Et foster lever i en konstant lydverden i siste halvdel av svangerskapet, Vi er født med en musikalsk hukommelse, og babyer blir mindre stresset når mor synger for dem enn når hun snakker med dem.

Brean understreket at vi ikke lytter med ørene, men med hjernen. Hjernen forandrer seg hele livet, aller mest hos de som utøver musikk. Forskning viser at barn som får musikktrening, utvikler seg bedre enn andre barn både språklig og emosjonelt. En musikers hjerne holder seg ung lengre, og musikere er mindre utsatt for demens enn andre.

Musikk er også menneskets siste kommunikasjonsform. Mennesker som har mistet språksansen, kan fortsatt ha utbytte av å lytte til musikk.

Brean konkluderte med at det er betenkelig å redusere sang- og musikkopplæringen i barnehage og skole. Mennesker som lytter mye til musikk gjennom hele livet, har som regel en bedre mental helse enn andre. 

Rull til toppen