I hele 2024 har nordmenn over hele landet markert 750-årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov av 1274. På høstsemesteret 2024s første forelesning i FSU fikk de fremmøtte vite hvorfor. Norges fremste ekspert på landsloven, professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde, slo fast at landsloven var begynnelsen på den norske staten, og la premissene for den senere utvikling av vårt lovverk.
Menneskerettighetene
Et eksempel på landslovens betydning er at menneskerettighetene ble innarbeidet på en måte som var ukjent i Norge tidligere. Dette var religiøst begrunnet. I middelalderen hadde menneskene bare en funksjonell verdi. Bare de sterkeste hadde en verdi fordi de kunne arbeide. Inspirert av Bibelen fikk menneskene en verdi i seg selv i landsloven.
Eksempler på dette er at ingen lover skulle ha tilbakevirkende kraft, og at alle parter skulle høres før det ble felt en dom.
Politisk bragd
Landsloven var en av tre riksdekkende lover som ble utarbeidet i Europa på 1200-tallet, men den var den eneste som ble brukt i praksis. Den erstattet de fire lovene i Gulating, Frostating, Borgarting og Eidsivating. Øyrehagen Sunde karakteriserte det som en politisk bragd at loven ble riksdekkende fra Kvænangen til Götaelven og fra Shetland til Østerdalen.
Bakgrunnen for Magnus Lagabøters lovarbeid var at det norske samfunnet måtte reformeres etter at alle treller ble fri i 1170 og ættesamfunnets betydning som enkeltmenneskets sikkerhetsnett ble gradvis redusert på 1200-tallet. En viktig oppgave ble å integrere de menneskene som ikke hadde kapital og sørge for at de ikke falt ut av samfunnet.
Første fattigomsorgssystem
Landsloven omtaler at de fattige arbeidsuføre har anledning til å tigge, mens de fattig arbeidsføre skal tvinges til å arbeide. Øyrehagen Sunde omtalte den som Norges første fattigomsorgssystem, et system som varte til 1900. Det innebar blant annet at hver bygd skulle ta vare på sine fattige arbeidsuføre blant annet ved å sende dem på legd i to uker på hver gård.
Alle straffer i loven ble redusert til en tredjedel med unntak av straff for handelsfusk. Den var like streng som straff for drap. Magnus Lagabøter gikk foran med et godt eksempel ved bare å utstede mynter i rent sølv. Bare i hans tid var norske mynter like mye verd som engelske sterlingmynter i sølv.
Skolert konge
Magnus Lagabøter var en skolert konge, og mye av forklaringen til hans lovarbeid er å finne i hans utdannelse hos fransiskanermunkene i Bergen. Der lærte han blant annet at det er nødvendig for et samfunn å ha god økonomi for å kunne ta seg av de svake og fattige. Ikke bare inkluderte han de fattige, men sørget også for at kvinnene ble myndige. Det var ikke vanlig i Europa på den tiden. Ordningen ble avskaffet av kong Christian IV i 1604.
Landsloven ga hjemmel for unntak fra bestemmelsene hvis lagmannen, Kongens representant, og 12 meddommere var enige om at bestemmelsen var urimelig i den saken som var til behandling. Hvis dette hadde skjedd, kunne seks naboer i neste omgang bestemme hvilken virkning loven skulle få for den som ble rammet. Slik opererte landsloven med fire nivåer, kongen, lagmannen, meddommerne og naboene, sa Øyrehagen Sunde.
Maktfordeling og maktkontroll
I landsloven ble det videre bestemt at bøndene måtte betale til og bemanne krigsskip, den såkalte leidangen. Pengene ble oppbevart lokalt i et skrin med tre nøkler, hvorav lagmannen, en militær leder og en klok bonde hadde hver sin. Alle måtte være enige dersom pengene skulle brukes. Slik bidro landsloven både til maktfordeling og maktkontroll, sa Øyrehagen Sunde i sin meget engasjerende forelesning uten verken manus eller PowerPoint.
