Kvinnene betydde mer enn vi tror i vikingtiden

Forskning, kunst og litteratur viser at kvinner var mer til stede i vikingtiden enn i andre historiske perioder. Det var hovedtesen i forelesningen om kvinner i vikingtiden som universitetslektor Ellen Marie Næss holdt på FSUs medlemsmøte 7. juni.

Studier av kvinnene i denne perioden i norsk historie byr på kildemessige utfordringer. Vikingene skrev ikke om seg selv. Hovedkilden blir dermed Snorres saga som ble skrevet to hundre år senere. Snorre var en mann med makt i et kristent samfunn, og hadde lite kunnskaper om kvinner på grasrota, sa Næss.  

Kjønn og klasse

Hun mente at en kvinnes klasse betydde mer enn hennes kjønn i vikingtiden. En trellkvinne drev ofte med viktig produksjon, for eksempel av seil til vikingenes båter. Men hun hadde lite beskyttelse i samfunnet. Blant bondekoner var de rikeste bedre beskyttet enn de fattigste.

Kvinner i jarlskiktet hadde reell makt. Osebergkvinnene tilhørte denne gruppen. Også den nye Gjellestadgraven kan ha vært en kvinnegrav.

Samlivsmoral

I vikingtiden var sex og nakenhet ikke skambelagt. Begrepet uekte barn eksisterte ikke. En ny baby skulle inn i ætten uansett om den var født i eller utenfor ekteskap. Slektskap handlet ikke nødvendigvis om genetikk.

En frille, en kvinne som hadde et forhold til en gift mann, ble ikke sett negativt på i vikingtiden. Frillen kunne tvert imot øke sin status på ekteskapsmarkedet. Da kristendommen kom, ble en frille likestilt med en hore.

Næss mente at kvinnene mistet mye frihet, innflytelse og respekt de første århundrene etter at kristendommen ble innført. Det var da også kvinnene som holdt fast på den norrøne religionen lengst, sa hun. 

Rull til toppen