Skuespilleren Wenche Medbøe ga de fremmøtte på FSUs medlemsmøte 14. juni et gripende møte med ekteparet Hulda og Arne Garborg.
Hun skildret begges vanskelige barndom.
Religion og leikarring
Arne vokste opp i skyggen av en sterkt religiøs far, som mente det meste utenom det kirkelige var synd, og som tok sitt liv da Arne var 19 år gammel. Sønnen slet etter dette med angst og skyldfølelse, og brukte diktningen som en terapi for å takle disse vanskelige tankene.
Huldas foreldre ble skilt da hun var ett år gammel. Hun vokste opp hos moren på Hamar. Der var hun blant annet med i en leikarring og fikk ros av Bjørnstjerne Bjørnson for sin dans.
Diktning og teater
Etter konfirmasjonen flyttet Hulda med moren til Kristiania. Der gikk hun i Arbeidersamfundet, hvor hun møtte Arne Garborg. Hun ble gravid, og de giftet seg i desember 1887.
De var fattige, og hadde problemer med å finne bosted i hovedstaden. Derfor flyttet de til en liten stue på Tynset for å komme nærmere naturen. Derfra skrev Garborg sine Kolbotnbrev. Hulda interesserte seg mer og mer for teater, og oversatte engelsk, tysk og fransk dramatikk til nynorsk. I 1899 startet hun Det norske Spellaget som turnerte over hele landet. Dette teateret ble forløperen for Det Norske Teater, som hadde sin første forstilling i 1913.
Å bli sett i livet og kunsten
Ekteparet oppfattet seg selv som nasjonsbyggere i slekt med sine forbilder Wergeland og Bjørnson. Medbøe fremhevet Hulda som noe langt mer enn fru Garborg. Hun sto på barrikadene for kvinners frihetskamp, og må aldri gå i glemmeboken, sa Medbøe.
Hun trakk linjene fra ekteparet Garborg til sin egen løpebane som skuespiller. Det handler om å bli sett i livet og kunsten, sa Medbøe.
