Høy gjeld og unge uten arbeid bekymrer mest etter koronaen

Utsiktene for norsk økonomi etter koronaen er preget av stor usikkerhet selv om Norge er i en langt bedre situasjon enn de fleste andre land på grunn av vår økonomiske styrke.

Da professor i økonomisk historie Einar Lie holdt sin videoforelesning for FSU 11. mai, nevnte han de mange unge som risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet, og den store gjeldsoppbyggingen i mange land som spesielt bekymringsfulle utfordringer.

I kjølvannet av tidligere kriser i etterkrigstiden har det vært mest krevende for eldre arbeidstagere å skaffe seg ny jobb. Når koronakrisen er over, tyder mye på at mange unge risikerer å falle i langvarig utenforskap. Dette blir altfor lite belyst i en samfunnsdebatt som er sterkt preget av organiserte grupper som er mest opptatt av å fremme sine egne interesser, sa professor Lie. 

Tiltakene mot koronapandemien har ført til en rekordstor gjeldsoppbygging over store deler av verden. Denne gjelden kan betjenes så lenge rentene er så lave som nå. Men i motsetning til for eksempel situasjonen etter annen verdenskrig, er mange land dårlig forberedt den dagen rentene stiger. USA har nok med seg selv, og kan ikke tilby noen ny Marshallhjelp. En langt mindre andel av befolkningen er i arbeidsfør alder, og formuesverdiene stiger. Dette fører til større forskjeller.

Lie hadde en del forslag for å dempe de mulige skadevirkningene:

  • Midlertidige lønnssubsidier for å få flere unge i arbeid.
  • Avslutte situasjonsbestemte tiltak som skatte- og betalingsutsettelser selv om følgen kan bli flere konkurser.
  • Staten bør kreve å få en større andel av fortjenestene der den investerer tungt i næringslivet uten selv å være eier.
  • Tax-free-ordningen bør avvikles.
Rull til toppen