Den nye silkeveien – et uttrykk for Kinas langsiktig strategi

Kinas økende makt i verden – politisk, økonomisk og militært – var bakteppet for journalist og forfatter Torbjørn Færøviks videoforelesning for FSU 18. mai. Færøvik trakk linjene fra den gamle silkeveien under Han-dynastiet de første århundrene etter Kristus til president og partisjef Xi Jin-Pings storstilte planer om en ny silkevei fra Kina til Europa.

Egentlig dreier planene seg om flere silkeveier. Kina ønsker å bygge moderne motorveier og jernbaner gjennom Sentral-Asia til Europa. Men planene omfatter også en maritim silkevei der kineserne blant annet ønsker å bygge en ny kanal som deler Thailand i to. De håper at en slik kanal skal kunne få like stor betydning for verdenshandelen som Suezkanalen.

Temperaturøkningene over store deler av kloden har aktualisert planer om en arktisk silkevei. Kina ønsker blant annet, ved hjelp av store isbrytere, å åpne en handelsvei i Arktis. I så fall kan Kirkenes være aktuell som endestasjon.

En viktig baktanke for ideen om de nye silkeveiene er Kinas behov for å forbedre infrastrukturen i Asia. Mens Mao Tse-Tung styrte Kina ut fra slagordet stol på egne krefter, og Deng Xiao-Ping la hovedvekten på å bygge ut infrastrukturen i Kina, har Xi innsett at Kina er avhengig av å importere masse råvarer og eksportere industrivarene som produseres av disse råvarene. Da trengs en bedre infrastruktur også utenfor Kinas grenser.

Færøvik understreket at flere land er skeptiske til Kinas planer. Ofte har holdningene skiftet med skiftende regjeringer. Mange land kan nok ha mye å hente økonomisk på et samarbeid om nye silkeveier, men de frykter at de kan komme i for stor gjeld til Kina, slik tilfellet er blitt i Pakistan. Dessuten kan prisen bli for høy politisk, som for eksempel i Sri Lanka, der Kina har sikret seg et strategisk beliggende havneområde i 99 år.

Kina er utvilsomt ute etter økt politisk innflytelse over store deler av verden, og har dessuten rustet sterkt opp militært de siste årene. Forsvarsbudsjettet har vokst 10-12 prosent pr. år.

Sporene fra Kinas engasjement i Afrika kan virke skremmende. I mange afrikanske land har Kina satset mye på å bygge ut infrastrukturen, men det har skjedd ved å bruke kinesiske arbeidere, ikke lokal arbeidskraft. Dessuten har Kina en århundrelang tradisjon for korrupsjon som kan passe litt for godt sammen med enkelte korrupte afrikanske ledere.

Kina tenker langsiktig. Det tok 1500 år å bygge Den kinesiske mur. De kinesiske lederne er klar over at silkeveiprosjektene møter økende motstand på kort sikt. Men de vet samtidig at behovet for bedre veier, jernbaner og havner er så stort at tiden kan arbeide for planene. Og de satser ikke minst på at deres økende økonomiske styrke skal gi dem stadig bedre muligheter for å fremme sine interesser over store deler av verden.

Færøviks klare råd til alle som har med Kina å gjøre, var: «Ikke hør på hva kineserne sier, men se på hva de gjør.»

Skroll til toppen