Fornebus historie er mer enn en flyplass

Samarbeidsprosjektet mellom Asker og Bærum Historielag og FSU for å belyse Fornebus historie, fikk en vellykket start gjennom historielagets forelesninger for en fullpakket sal 8. mars. Tilhørerne fikk et overbevisende inntrykk av et av hovedpoengene med prosjektet – å få fram at Fornebus historie inneholder mye mer enn en flyplass.  10. mars kl. 10.00 åpner vi vår nettside for påmelding til seminarrekken som bygger på disse forelesningene.

Fra steinalder til Caprino

Historielagets presentasjon var delt i to. Bjørn Frodahl tok for seg Fornebu og Snarøyas historie fram til flyplassen ble påtenkt og bygget. Han startet i steinalderen da hele området bortsett fra toppen av Lagåsen lå under vann. Så minnet han om gravrøysa på Lilleøya fra yngre jernalder.

Fram til slutten av 1700-tallet var Fornebu-området eid av kongen. Etter hvert ble de tre gårdene Fornebo, Store Oxenøen og Lille Oxenøen kjøpt opp. Fornebo gård var for eksempel eid av familien Wedel Jarlsberg fra 1824 til 1884. På 1840-tallet, da Christian Frederik Wedel-Jarlsberg var ordfører i Bærum, var kommunestyresalen på Fornebo gård.

Snarøen hovedgård var i kronens eie til 1659. Senere hadde den ulike eiere, og ble brukt til ulike formål til 1867. Da startet Valentin Fürst Snarøen Brug, som ble datidens største arbeidsplass i Bærum med 240 ansatte. Blant senere eiere av hovedgården og nye bygninger på området var Ingeborg Gude Caprino og hennes sønn Ivo Caprino.

Flyplass i 60 år

Flyplasshistorien var tema for Kristian Rasmussen, som sto for den andre delen av historielagets forelesning.

Tidlig på 1930-tallet fant Oslo kommune ut at hovedstaden måtte ha en sivil landflyplass. Det ble nedsatt en lufthavnkomité, der kaptein Bjarne Øen og arkitekt Odd Nansen ble de ledende krefter. Denne komitéen anbefalte å legge flyplassen til Fornebu. Området ble valgt blant annet fordi det hadde mulighet for flytrafikk både på land og sjø.

Arbeidet med flyplassen startet i 1934, men gikk sakte, ikke minst fordi mange av de som jobbet der, var rekruttert via nødsarbeid. Da flyplassen ble åpnet 1. juni 1939, var den på mange måter halvferdig, og rullebanen var kortere enn på dagens kortbaneflyplasser på Vestlandet og i Nord-Norge.

Tyskerne tok flyplassen i april 1940, og de sørget for at plassen ble bygget ut betraktelig i løpet av krigen. Det første året etter frigjøringen drev Luftforsvaret all flytrafikk på Fornebu inntil Det Norske Luftfartsselskap startet sivil luftfart våren 1946.

Flyplassen var omdiskutert fra første dag. Private eiere hadde solgt flyplassområdet til Oslo kommune, men den lokale motstanden var betydelig, med velforeningene i området som ledende kraft.

Motstanden ble mindre etter hvert som flyplassen vokste, og ga grunnlag for stadig flere arbeidsplasser. I 1957 ble det vedtatt å oppgradere Fornebu, og i 1962 sto den nye 2 km lange rullebanen klar.

I 1964 sto det nye terminalbygget, tegnet av Odd Nansen, ferdig. På samme tid blusset motstanden opp igjen av frykt for støy fra de nye Caravelle-flyene. Men for reiselivsbransjen var både terminalbygget, med ankomst og avgang i hver sin etasje, og de nye jetflyene et stort sprang framover.

På 1980-tallet fikk Fornebu flyplass sin endelige form. Trafikken økte sterkt. Toppen ble nådd i 1996 med 10 millioner reisende. Men 7. oktober 1998 var det slutt. Etter en godt planlagt og gjennomført flytting til Gardermoen ble Fornebu en spøkelsesby over natten.  

Skroll til toppen