Krigen i Ukraina dannet rammen om foredraget tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch holdt om forbrytelser mot menneskeheten for FSU 24. juni.
Hans utgangspunkt var Nürnbergprosessen der ledende representanter for det tyske naziregimet ble stilt for en domstol av de fire store seiersmaktene Frankrike, Sovjetunionen, Storbritannia og USA etter annen verdenskrig. Men han trakk også linjene tilbake til to polske folkerettslærde fra den multinasjonale byen Lviv, som i dag er den viktigste byen i det vestlige Ukraina.
Det var disse to juristene som utviklet det lovmessige apparatet som gjorde det mulig å straffe naziforbryterne. De sørget for at det internasjonale samfunn fikk juridiske bestemmelser om folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Nyvinningen i Nürnberg
Nürnbergprosessen var det første eksempel på at det ble mulig å stille ledere i en suveren stat for en internasjonal domstol. Tidligere kunne den enkelte stat drepe sitt eget folk ustraffet, fremholdt Busch.
I Nürnbergdommen ble det understreket at folkeretten bare kan håndheves ved å straffe enkeltindivider. Det ble slått fast at disse individene har plikter som har forrang fremfor de forpliktelser deres egen stat har pålagt dem.
Et sammenhengende folkemord
Busch definerte folkemord som drap på ett eller flere mennesker med den hensikt å ødelegge en nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe. Han sa at president Putins krig i Ukraina er et sammenhengende folkemord, og jo lenger krigen varer, desto tydeligere blir overtredelsene både av folkemordsbestemmelsene og forbrytelsene mot menneskeheten.
Busch påpekte at Russland aldri har tatt et oppgjør med sin egen brutale historie. Som eksempel nevnte han at Russland ikke har tatt ansvar for Katyn-massakrene i 1940 der 22.000 polske borgere ble drept på direkte ordre fra Josef Stalin.
Internasjonale domstolers begrensninger
Det internasjonale samfunn har store begrensninger i sin makt til å gripe inn i Ukraina-krigen. FNs internasjonale domstol i Haag har avsagt kjennelse for at krigen må avsluttes, men har hverken mandat eller apparat til å rettsforfølge enkeltpersoner.
Den internasjonale straffedomstolen, som også holder til i Haag, har satt i gang et oppdrag for å samle inn fakta om krigen. I dag er det bedre muligheter enn tidligere for å dokumentere forbrytelsene ved hjelp av droner, telefonavlytting og andre teknologiske nyvinninger, men det er likevel uklart hvilke muligheter denne domstolen har til å følge opp rettslig det den finner.
Særskilt domstol?
Busch tror det beste er at FNs hovedforsamling oppretter en særskilt domstol for Ukraina etter mønster av domstolen for det tidligere Jugoslavia. Det er ikke mulig å stille Putin for enn slik domstol så lenge han er president, men erfaringene fra Serbia viser at det kan ligge en viss kraft i å kreve tidligere ledere utlevert.
Busch konkluderte med at overgrep skjer som følge av fravær av rettsstat, og at rettferdighet bare kan oppnås ved å ha mulighet for å straffeforfølge de ansvarlige for krigsforbrytelsene. Og det viktigste av alt er å kjempe mot likegyldighet, sa den tidligere riksadvokaten.
