Katti Anker Møllers betydning for utviklingen av kvinners rettigheter og verdighet i det norske samfunnet ble glimrende belyst i Hege Duckerts forelesning for FSUs medlemmer 17. september. Den erfarne kulturjournalisten og forfatteren bygget forelesningen på sin egen bok «Katti Anker Møller – Å bestemme over livet» som fikk svært gode kritikker da den kom ut i 2023.
Katti Ankers opprør bygget på de erfaringer hennes bestemor og mor hadde opplevd. Bestemoren var gravid 14 ganger og moren 10. Allerede som 14-åring i 1882 sa Katti at hun ikke ville gifte seg fordi ekteskapet stengte kvinnene inne og gjorde dem til fødemaskiner.
Inspirert av Collett, Hansteen og Krog
Hun ble tidlig inspirert av kvinneopprørere som Camilla Collett, som Duckert kalte Norges første feminist, Aasta Hansteen og Gina Krog.
Hansteen samlet et stort publikum til sine møter fordi folk så på det som sirkus at en kvinne talte til en forsamling. Krog startet egne sosiale og politiske foreninger for kvinner. I samtiden var det bare misjons- og avholdsforeninger som ble regnet som anstendige nok for kvinner. Katti Anker var 16 år da hun deltok på sin første generalforsamling i Norsk Kvinnesaksforening.
Kattis far, Herman Anker, tilhørte Norges kanskje forretningsfamilie i sin samtid. Men han gikk andre veier enn brødrene. Etter studieopphold i Danmark ble han fascinert av Grundtvigs liberale teologi, og da han kom hjem til Norge, startet han landets første folkehøyskole, Sagatun på Hamar. Der ble elevene inspirert av besøkende som Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson.
Til ball i stedet for skole
På denne tiden var det ikke vanlig å sende unge jenter til utdannelse. Og foreldrene mente Katti var for pen til å gå videre på skole. I stedet ble hun sendt på ball med følgende formaning fra moren: «Vær sjarmerende overfor de unge menn, men hold dem på avstand».
Formaningen forhindret ikke at Katti forelsket seg i sin fetter Kai Møller, enearving til Torsø herregård utenfor Fredrikstad. De var hemmelig forlovet i ett år, og kunne først gifte seg etter å ha funnet en prest som var villig til å utelate en viktig del av det daværende vielsesritualet. Der sto det at den tilkomne hustruen ikke bare måtte love å elske sin mann, men også adlyde ham – en formulering som Camilla Collett omtalte som barbarisk.
Castbergske barnelover
Katti Anker og Kai Møller fikk tre barn på ti år. I 1900 ble ektemannen innvalgt på Stortinget. Da mente Katti at Stortinget burde interessere seg for hvilke vanskelige kår ugifte mødre levde under. Hennes svoger, Johan Castberg, fattet interesse for saken, og fremmet de første utkast til det som senere skulle bli de Castbergske barnelover i 1903. Hensikten var å sikre rettslig likestilling og arverett til barn født utenfor ekteskap. Lovene ble først vedtatt i 1915. På dette området ble Norge et pionerland, og lovene ble senere innvotert på Unescos immaterielle verdensarvliste.
Katti Anker Møller reiste på turne for å snakke om lovutkastet allerede i 1903. Men hun måtte bo privat. På den tiden var det bare prostituerte som tok inn på hotell som enslig kvinne. Og hun opplevde sterk motstand ikke bare i misjonskretser, men også i andre kvinneforeninger.
Hjem for ugifte mødre
I 1903 tok Katti Anker Møller også initiativ til å opprette det første hjem for barn av ugifte mødre. 12 unge jenter og opp til 18 barn fikk plass der. Finansieringen var vanskelig. I 1906 opptrådte Nina og Edvard Grieg på en konsert til inntekt for mødrehjemmet, men bare for halvfull sal. Selv ikke Norges fremste komponist kunne hindre at folk holdt seg hjemme fordi de ikke ville bli sett som syndens støttespillere.
Redningen ble dronning Maud. Tradisjonene fra Storbritannia gjorde det lettere for henne å tegne seg for et bidrag til hjemmet.
I 1915 holdt Katti Anker Møller foredrag med tittelen «Moderskapets frigjøring». Budskapet var at kvinner selv må bestemme om de vil ha barn, når de i så fall vil ha dem og hvor mange de vil ha. Det var kontroversielt i en tid da mange mente at slikt var opp til Gud å bestemme. Da hun holdt foredraget i Rokokkosalen på Grand Hotel i Oslo, ble det helt stille. Tilhørerne tolket det som angrep på ekteskapet og forsvar for synden.
Blant Katti Anker Møllers fremste motstandere var Sigrid Undset. Den nyomvendte katolske forfatteren kalte Møller et vrøvlehode, og mente at man heller burde bruke middelalderkvinnene som modell for samtidens kvinner.
Fra mødrehygienekontor til helsestasjon
Katti Anker Møller var opptatt av å lære kvinnene mest mulig om hvordan kroppen deres fungerer. Med økonomisk hjelp fra sin mann, Kai Møller, og i samarbeid med kvinner i arbeiderbevegelsen, opprettet hun mødrehygienekontorer. Disse dannet mye av grunnlaget for dagens offentlige helsestasjoner.
