Russlands invasjon i Ukraina 24. februar forandret alt i Tysklands utenrikspolitikk. Slik oppsummerte statsviter og tysklandsekspert Kate Hansen Bundt det hun kalte tidsskillet – Zeitenwende – i tysk utenrikspolitikk da hun foreleste for FSUs medlemmer 1. november.
Sjokk
Invasjonen var et stort sjokk for Tyskland. Brått måtte tyske politikere tenke nytt. Russland hadde revet grunnen under den liberale og regelbaserte multilaterale etterkrigsorden Tyskland hadde basert sin sikkerhetspolitikk på.
Grunnloven måtte endres for at Tyskland kunne sende våpenhjelp til Ukraina. Forsvaret ble vedtatt rustet opp til 2 prosent av brutto nasjonalprodukt, noe som for øvrig vil ta mange år å gjennomføre i praksis. Tyskland sluttet seg til alle vestlige sanksjoner mot Russland og stanset all eksport av teknologi dit.
Gassforsyning
Også økonomisk betydde Ukraina-krigen store omveltninger for Tyskland. Før invasjonen av Ukraina kom 55 prosent av Tysklands gassforsyninger fra Russland. Avtalene om de omfattende russiske gassleveransene til Tyskland ble undertegnet av daværende forbundskansler Gerhard Schröder, som senere ble styremedlem i de russiske selskapene Rosneft og Gasprom. Schröder karakteriserte i sin tid president Vladimir Putin som en demokratisk diamant.
Heller ikke Angela Merkel tok avstand fra gasshandelen med Russland, selv ikke etter at president Putin annekterte Krim i 2014. Men umiddelbart etter 24. februar besluttet regjeringen under ledelse av forbundskansler Olaf Scholz å avlyse åpningen av gassrørledningen Nord Stream 2.
Frykt for sosialt opprør
Likevel er de tyske gasslagrene nesten 100 prosent fulle. Energiprisene er imidlertid svært høye, og dersom det blir en kald vinter, er det frykt for sosialt opprør i deler av Tyskland.
Hansen Bundt stilte seg undrende til om Tyskland har lært nok av det autoritære Russlands opptreden på den internasjonale arena. Det autoritære Kina er nå Tysklands største handelspartner. Forbundskansler Scholz reiser snart til Kina med en stor næringslivsdelegasjon.
