Kjell Aukrust-biografen Sigmund Løvåsen tegnet levende, innsiktsfullt og morsomt portrett av en av Norges mest originale og mangfoldige kunstnere da han besøkte FSU 12. oktober.
Kjell Aukrust startet tegnerkarrieren allerede i barndommen, til stor skepsis fra far, skolestyrer Lars O. Aukrust, som mente han heller burde bli bonde. Men Kjell hadde hverken interesse eller talent for bondeyrket. I stedet kopierte han store tegneres verker, med Erik Werenskiold som det store forbildet.
Da faren kom på Stortinget i 1934, kom han i kontakt med maleren Henrik Sørensen. Han så hva som bodde i Kjell, og fikk ham inn på Kunst- og håndverksskolen, der Per Krogh var en av lærerne. Aukrust livnærte seg ved å tegne julekort og illustrere bøker og ukebladnoveller.
Etter krigen debuterte Aukrust på Høstutstillingen, men det var først etter at vennen Dagfinn Grønoset oppmuntret ham til å skrive ved siden av billedkunsten at Aukrust ble rikskjendis. Barndomsminneboken «Simen» ble trykket i 80.000 eksemplarer.
Et høydepunkt i Aukrusts karriere var møtet med Ivo Caprino. Sammen skapte de et univers ingen av dem kunne skapt alene, sa Løvåsen med henvisning til filmen «Flåklypa Grand Prix». Han sa også at figurene Solan og Ludvig ikke ble skapt av Aukrust. Ifølge kunstneren selv kom de og ringte på.
Kjell Aukrust traff sin Kari i 1939, og de innledet et livslangt forhold og arbeidsfellesskap. Solan og Ludvig ble familiemedlemmer, og Kari og Kjell bestilte alltid bord for fire når de skulle på restaurant. Solan og Ludvig sto som pårørende i begge ektefellenes dødsannonser.
