Astrofysiker Håvard Tveit Ihle fra Universitet i Oslo (UIO) ga en fascinerende innføring i Universets mysterier da han foreleste for FSU 20. februar. Han etterlot et inntrykk av at det fortsatt er mye vi ikke vet om det store universet som vår egen galakse, Melkeveien, er en liten del av. Aldri har en foreleser på FSU kommentert så mange spørsmål fra salen med «dette var et godt spørsmål».
Men noe vet forskerne tross alt. Universets begynnelse var det såkalte Big Bang for 13,8 milliarder år siden. Denne eksplosive begynnelsen var kjennetegnet av høy energitetthet og temperatur. Den etterlater seg den dag i dag en kosmisk bakgrunnsstråling som det er viktig å måle for å forstå hva som har foregått og foregår i Universet.
Atomer, mørk materie og mørk energi
Ved hjelp av disse målingene har man funnet ut at universet består av 4,9 prosent atomer, 25,9 prosent mørk materie og 69,2 prosent mørk energi. Atomene er alt vi kan se, inklusiv alle grunnstoffene. Mørk materie er usynlig ved lys, men kan likevel måles ved hjelp av tyngdekraften. Mørk energi er kraften som gjør det mulig for Universet å utvide seg hele tiden.
Forskere ved UIO er verdensledende i arbeidet med å finne ut hva som påvirker den kosmiske bakgrunnsstrålingen. En viktig metode er å måle de såkalte B-modene for å kunne bevise hva som skjedde av gravitasjon like etter Big Bang. Dette kan gjøres ved å bruke en ny planlagt satellitt og en betydelig samling bakkebaserte teleskoper i ulike deler av verden. Ett teleskop er ikke mulig fordi det i så fall måtte være like stort som jordkloden.
Sorte hull
Ihle beskrev de såkalte sorte hull som supertette områder der det ikke er mulig å slippe gjennom lys. I stedet går lyset rundt det sorte hullet i en ustabil bane. Det er også svært kraftige magnetfelt rund sorte hull.
