Pestlitteratur fra Homer til Camus

Pandemier har helt fra antikkens Hellas vært tema både i skjønnlitterære og faglitterære sjangre. På FSUs medlemsmøte 10. mai viste forfatteren Espen Stueland hvordan forfattere har behandlet omfattende utbrudd av smittsomme sykdommer i lys av hvordan den medisinske kunnskap forandret seg opp gjennom tidene. 

I den greske forfatteren Homers kjente verk «Iliaden» skildres et pestutbrudd  som en straff fordi menneskene hadde lagt seg ut med  gudene. Guden Apollon skjøt med pestinfiserte piler, ble det sagt. Da menneskene kom med ofre til Apollon, ble det slutt på pesten.

Hippokrates

Senere forandret grekerne syn på gudenes betydning for sykdomsutbrudd. Historikeren Tukydides mente at gudene ikke hadde noe med pester å gjøre, men han trodde heller ikke at leger kunne hjelpe de syke.

Det mente derimot legen Hippokrates som understreket betydningen av å sette seg inn i naturforholdene, for eksempler forurensninger i vannkildene, for å forstå hvordan sykdommer oppsto.

Lochman og Stockman

I 1800-tallets Norge var hygieneprofessoren Ernst Ferdinand Lochman en framtredende lege i kampen mot koleraen som herjet på denne tiden. Men hans teorier var omstridte, og han fikk mange motstandere blant makthaverne i Kristiania. Han kom også i sammenstøt med Henrik Ibsen, og mange mener at Lochman var modell for Dr. Stockman i «En Folkefiende».

Også den britiske legen John Snow ble for en stund satt på sidelinjen da han fant ut at kolera ikke smittet via luft, men via forurenset vann.

Camus: «Pesten»

Den mest kjente skjønnlitterære beskrivelse av en pandemi i nyere tid er Albert Camus´ roman «Pesten» fra 1947. Handlingen foregår i Algerie, som på den tiden var fransk koloni. Derfor ble romanen av mange lest som en beskrivelse av hvordan det er å leve under okkupasjon av en fremmed makt.

Men egentlig er det en detaljert beskrivelse av hva som skjer med menneskene under en pandemi. Hovedpersonen i romanen, legen Rieux, kjenner igjen byllene hos pasientene fra sin kunnskap om virus fra Kina.

Holdningsendringene underveis i pandemien kommer tydeligst frem his presten først forkynner at pesten er en straff fra Gud. Men når også barn dør av pesten, forstår presten at denne forklaringen ikke kan være holdbar. I en ny preken snakker han om hvor skjødesløse menneske kan være, blant annet når det gjelder klesdrakt.

Stueland antydet at det her kanskje kan være en parallell til alle videomøtene under koronapandemien de siste to årene.         

Rull til toppen