Forsvarskommisjonens leder, statsforvalter Knut Storberget, sparte ikke på kruttet da han foreleste for FSU 28. november. Hans og kommisjonens konklusjon er at Norge i dag fører en totalt uansvarlig forsvarspolitikk.
Kommisjonens innstilling, med en rekke vidtgående forslag til økning av forsvarsbevilgningene og omstrukturering av dagens norske forsvar, ble levert i mai. Siden har det skjedd lite. Men det som kreves, er handling nå – helst før langtidsplanen for forsvaret legges fram neste år, sa Storberget.
Lettere å sitte i kommisjon enn i regjering
Selv om kommisjonen med representanter fra de sju største partiene på Stortinget var enige om det meste i innstillingen, er det ingen av partiene som befinner seg i nærheten av kommisjonens forslag i sine forslag til forsvarsbudsjetter. Men så måtte Storberget innrømme at det er lettere å sitte i en kommisjon enn i regjering. Som justisminister i seks år har han erfaring fra begge deler.
Storberget mente at nordmenn er altfor forsiktige når det gjelder å beskrive truslene mot Norge i dagens internasjonale samfunn. Kommisjonen har turt å si det som er, la han til. Og understreket at Norge har bedre økonomiske muskler enn noe annet vest-europeisk land til faktisk å gjøre det som kreves for å styrke forsvaret.
Norge – en dårlig alliert?
Da forsvarskommisjonen på en av sine mange reiser besøkte NATOs hovedkvarter, fikk Storberget spørsmål om hvor god alliert Norge egentlig er. Både de andre nordiske land og allierte på kontinentet har en helt annen innstilling til betydningen av forsvaret enn vi finner i Norge, sa Storberget.
Russland – en farlig nabo
Før Russlands totalinvasjon i Ukraina i februar 2022 var det mange som lurte på hvorfor regjeringen hadde utnevnt en forsvarskommisjon. Det spørsmålet forsvant raskt etter invasjonen. Men hvor var vi da Putin angrep Georgia i 2008 og da han annekterte Krim i 2014, spurte Storberget.
Han er mer og mer overbevist om at Russland er en farlig nabo. Russerne er i stand til raskt å produsere nytt militært materiell og rekruttere nytt personell. Dette skjer mens resten av Europa sliter med de samme utfordringene.
Siden Russland har store ikke-konvensjonelle styrker i nordområdene, er det viktig at Norge har stor militær sjøkapasitet der. Vi må også spørre i hvilken grad vi kan stole på USA og NATO. Hva skjer hvis Trump vinner presidentvalget i USA på nytt, eller hvis amerikanernes satsing på Stillehavsområdet svekker deres tilstedeværelse i Europa betydelig?
Nordisk arbeidsdeling
Storberget sa at Norge har stor mangel på militært utstyr, men at dette til en viss grad kan kompenseres når både Finland og Sverige blir med i NATO. Her er det stort potensiale for nordisk arbeidsdeling. Hva med en felles nordisk krigsskole?
Totalforsvar
Kommisjonslederen understreket at Norge må være forberedt på andre typer angrep enn en klassisk krig. Vi er for eksempel utsatt for digitale angrep hver dag. Derfor må vi gjenopplive tanken på et totalforsvar der skillet mellom sivilt og militært etter hvert vil bli visket ut.
Han lanserte for eksempel tanken om å slå sammen forsvarets spesialstyrker og politiets beredskapstropp. Og han var heller ikke fremmed for å slå sammen Etterretningstjenesten og Politiets overvåkningstjeneste. Skillet mellom tjenester med ansvar for det som skjer ute og hjemme fungerer ikke i en digital tidsalder, mente Storberget.
Mangler luftvern
Som eksempler på det han kalte totalt uansvarlig politikk nevnte Storberget fravær av helikopterkapasitet, manglende ammunisjon til jagerflyene og at norske styrker i en krigssituasjon raskt ville gå tom for mat, drivstoff og sanitetsutstyr. Hos forsvarsbedriften Nammo er det fire års ventetid på leveranse av ammunisjon. Og mens Norge produserer luftvernutstyr for eksport, har vi det nesten ikke selv for våre byer og militære anlegg.
Kommisjonen har konkludert med at Norge trenger å doble forsvarsbudsjettet. Det forutsetter en sikkerhetspolitisk debatt vi ikke har hatt her i landet siden de første årene etter andre verdenskrig, sa Knut Storberget.
