Nato – en dramatisk vending i Finlands utenrikspolitikk

Finlands president Sauli Niinistö hadde i mange år et åpent forhold til Russlands president Vladimir Putin. Nå er praktisk talt alle forbindelser brutt. Grensegjerder er satt opp langs deler av den 1340 kilometer lange grensen mellom de to land. Da Russland gjennomførte en fullskala invasjon i Ukraina 24. februar i fjor, gikk det raskt opp for finske myndigheter at NATO-medlemskap var den sikreste utveien for Finland.

Slik oppsummerte NRK-journalist og finlandskjenner Morten Jentoft den dramatiske vendingen i finsk utenrikspolitikk det siste året da han 30. mai foreleste for FSU under tittelen «Finland – fra russisk storfyrstedømme til NATO-medlem.

Finsk språk og skogsindustri under tsar Aleksander II

Før 1809 var Finland en del av Sverige. Under den store ufreden fra 1713 til 1721 ble Finland en slagmark mellom Sverige og Russland. I 1809 fikk Russland Finland som et storhertugdømme under tsaren. Men Finland hadde i denne perioden en stor grad av indre selvstyre.

Under tsar Aleksander II ble finsk et offisielt språk i Finland ved siden av svensk. Dette er en av årsakene til at en statue av tsar Aleksander fortsatt står på Senatstorget i Helsingfors. Det var også under denne tsaren at skogsindustrien i Finland ble bygd opp. Her deltok om lag 200 nordmenn, de fleste fra Østfold. Martti Ahtisaari, som var Finlands president fra 1994 til 2000, er etterkommer av en av dem.

Selvstendighet og borgerkrig

6. desember 1917 vedtok det borgerlige flertallet i den finske riksdagen at Finland skulle løsrive seg fra Russland.  Dette ga næring til den finske borgerkrigen, der 37.000 mennesker mistet livet.

Til tross for meget dramatiske hendelser der finlendere henrettet hverandre, ble situasjonen relativt raskt normalisert etter borgerkrigen. En sterk presidentmakt bidro til å opprettholde demokratiet, og de moderate fra den røde siden i borgerkrigen ble raskt med i landets styre og stell.

Umiddelbart etter at annen verdenskrig brøt ut høsten 1939, møtte Finlands president, Kyösti Kallio, de tre skandinaviske monarker i Stockholm. Dette møtet ble et symbol på at Finland var et nordisk land på linje med Danmark, Norge og Sverige.

Vinterkrig og fortsettelseskrig

En måned senere invaderte Sovjetunionen med sikte på å erobre Finland og etablere et sovjetvennlig regime. Slik sett minnet Stalins vinterkrig 1939-40 om Putins krig i Ukraina i dag.

Vinterkrigen 1939-40 endte med at Finland måtte avstå ganske store landområder til Sovjetunionen, men landet beholdt sin selvstendighet. I 1941 allierte Finland seg med Tyskland, på et tidspunkt da de finske lederne trodde Hitler ville vinne krigen.

Etter å ha mistet 8000 soldater i fortsettelseskrigen, inngikk Finland en separat fredsavtale med Sovjetunionen i 1944. Da mistet igjen Finland mesteparten av Karelen og Petsamo i nord. De finske våpen ble rettet mot tyskerne, noe som resulterte i store ødeleggelser i Lappland da tyskerne ble jaget ut.

Kekkonen og Sovjetunionen

Finland måtte betale store skadeerstatninger til Sovjetunionen etter krigen, og inngikk vennskaps, støtte- og bistandspakten med Sovjetunionen i 1948. Urho Kekkonen, som var president i Finland fra 1956 til 1981, ble kritisert for å være for ettergivende overfor Sovjetunionen, men ettertiden har verdsatt ham høyt for å ha ivaretatt finske interesser overfor naboen i øst.

Putin førte Finland inn i NATO

Fra 2012 har det vært økende bekymring i Finland over utviklingen i Putins Russland. Finland har i denne perioden opprettholdt og styrket sitt mobiliseringsforsvar. Det er bortimot 100.000 mennesker i Finland med russisk bakgrunn. Det har ført til stor uro i Finland etter at president Putin har sagt at han vil kjempe for russeres interesser uansett hvor de befinner seg.

Opprinnelig var elitene i Finland mer positive til NATO-medlemskap enn det finske folk. Det har endret seg fundamentalt det siste året.

For president Putin, som tidligere har hatt et nært forhold til Finland, må det være bittert å se at hans krig har ført Finland inn i NATO og gjort landet til en nær støttespiller for Ukraina. Og president Niinistö, som tidligere snakket åpent med Putin, ser på krigen i Ukraina som et personlig svik, sa Morten Jentoft.  

Skroll til toppen