Tidligere kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, ga de fremmøtte på FSU 31. oktober en levende og innsiktsfull skildring av tregheten i norske beslutningsprosesser i kulturlivet. Hennes tema var Nasjonalmuseet, Munchmuseet og det nye Sørlandets kunstmuseum i en gammel kornsilo i Kristiansand.
19 års byggetid
Munchmuseets historie begynte med Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune. I frykt for at nazistene skulle stjele eller ødelegge hans livsverk skrev han allerede 18. april 1940 sitt testamente der hele hans kunstsamling skulle tilfalle Oslo kommune. Testamentet ble først kjent etter hans død i 1944.
Det skulle ta 19 år å bygge Munchmuseet på Tøyen. Til sammenligning ble Colosseum kino gjenoppbygget på halvannet år etter brannen i 1963.
Moxnes hevdet at Munchmuseet på Tøyen ble dårlig behandlet av Oslo kommune fra første dag. Politikerne var i altfor stor grad preget av at kultur ikke ble satt på som en valgvinner. Frykten for å bli sett på som kulturelitens talerør hindret dem i å ta grep.
Tyveriet som vekket politikerne
Tregheten var enda større da Nasjonalgalleriet i Oslo ble for lite for museets kunstsamling. Arkitektkonkurransen i 1972 og reguleringsplanen i 1978 førte ikke til noen ting. Først da Nasjonalgalleriets versjon av Munchs «Skrik» ble stjålet i februar 1994, gikk det opp for politikerne at noe var galt. Statens svar var å bevilge 19 millioner kroner til nye vinduer.
I 1999 vedtok Stortinget å bygge ny opera i Bjørvika. Dette førte etter hvert til en eventyrlig utbygging av denne bydelen. Moxnes omtalte Bjørvika som symbolet på norsk oljerikdom på tidlig 2000-tall.
Lae og Giske
I 2008 ønsket daværende byrådsleder Erling Lae å få bygget både nytt Deichmanske Bibliotek og nytt Munchmuseum i Bjørvika. Dette ble først realistisk etter at Lae inngikk en avtale med daværende kulturminister Trond Giske om at staten kunne kjøpe Vestbanetomten for å anlegge nytt nasjonalmuseum der.
Det skulle gå fem år etter avtalen mellom Lae og Giske før det ble flertall i Oslo bystyre for å bygge et nytt Munchmuseum i Bjørvika. Tyveriene av Munchbilder både fra Nasjonalgalleriet og senere fra Munchmuseet på Tøyen satte museumsdebatten på dagsorden for alvor.
Moxnes var kulturkommentator i NRK i ti år til hun gikk av med pensjon i 2021. Etter å ha fulgt byggeprosessene på Munch og Nasjonalmuseet på nært hold, la hun ikke skjul på skuffelsen over at Munch ble åpnet en måned etter og Nasjonalmuseet sju måneder etter at hun sluttet.
Fartsrekorden i Kristiansand
I kontrast til sendrektigheten som preget byggingen av disse to museene karakteriserte Moxnes kunstsiloen i Kristiansand som en real fartsrekord i opprettelsen av en kulturinstitusjon. Kunstsiloen er en stiftelse til en stor del basert på en kunstgave fra oljefondsjef Nicolai Tangen, som opprinnelig er fra Kristiansand.
Tangen mente at den nedlagte kornsiloen var godt egnet for samlingen som for en stor del inneholder moderne nordisk kunst fra samme tidsepoke som siloen ble bygget.
Offentlig bygg med Tangens visjoner
Men heller ikke kornsiloen unngikk politisk strid. Kristiansand kommune skulle være med på finansieringen, og spørsmål ble stilt om hvorfor et monument over Tangen skulle delfinansieres med skattebetalernes penger.
Moxnes sa at siloen er et enestående eksempel på at en stiftelse går inn i et offentlig kunstprosjekt. Hun karakteriserte den som et offentlig bygg med Tangens visjoner, og håpet at Tangen med dette kan inspirere andre kunstinteresserte rikinger.
Verdenselite til ti milliarder
Kunstsiloen skal etter planen åpnes i mai 2024 I likhet med Munch og Nasjonalmuseet sikter den seg inn på museenes verdenselite, sa Moxnes.
De tre museene har til sammen kostet i overkant av 10 milliarder kroner. Til sammenligning er det nye regjeringskvartalet kostnadsberegnet til 53 milliarder kroner i forslaget til statsbudsjett for 2024.
Det koster å bygge anlegg som ikke lenger slipper til tyver og terrorister, konkluderte Moxnes.
