Profesjonelle kriminelle nettverk utgjør en økende bekymring for norsk politi. Det slo politidirektør Benedicte Bjørnland fast da hun holdt foredrag for FSU 17. oktober.
Hun sa disse nettverkene truer sikkerhet, økonomi og velferd i samfunnet og tryggheten for den enkelte. Men hun la til at trusselen er langt mindre i Norge enn i Sverige. Det skyldes ikke minst at norsk politi, i motsetning til sine svenske kolleger, oppklarer nesten alle drap. Norsk politi og påtalemyndighet er langt bedre både på etterretning, etterforskning og påtale, sa Bjørnland
Unge svenske kriminelle får også langt lavere straffer enn de norske. I Sverige får de yngste drapsmenn bare fire års fengsel, og kan slippe ut igjen og innta de kriminelle nettverkene med fulle rettigheter på grunn av utførte bestillingsdrap.
100 kriminelle nettverk
I Norge har vi i dag nærmere 100 kriminelle nettverk spredt over hele landet, først og fremst i Oslo, på Vestlandet og i Nord-Norge. Om lag halvparten av disse nettverkene har tilknytning til Sverige. Men felles for nesten alle er at de har bakmenn i land som norsk politi ikke har avtaler med, som for eksempel Marokko, Emiratene og enkelte land i Latin-Amerika.
Politiet har kartlagt om lag 1200 medlemmer av kriminelle nettverk i Norge. Tilsvarende tall for Sverige er 30.000-35.000. Lederen for det svenske Foxtrot-nettverket, Den kurdiske reven, har også tilknytning til norske nettverk og enkeltstående kriminelle aktører her i landet, sa Bjørnland. Hun la til at det ikke er påvist etterretning som tyder på at interne konflikter i Foxtrot har spredt seg til Norge.
Tredjeland +
Med en embetskvinnes korrekte tilnærming til politiske spørsmål avviste Bjørnland at hun blandet seg inn i norsk EU-debatt da hun sa at politiet gjerne skulle hatt en tettere tilknytning til den europeiske politiorganisasjonen Europol. Hun beskrev Norges status der som tredjeland +. Det innebærer at Norge bare blir en attraktiv samarbeidspartner når EU-landene mener de har noe å tjene på det, for eksempel når det gjelder å sikre norske olje- og gassleveranser til Europa. Norge får ikke være med å bestemme retningen i Europol-samarbeidet, sa Bjørnland.
Sammensatte virkemidler
Hun la også vekt på en trussel hun kalte sammensatte virkemidler. Eksempler på dette er sabotasje, skadeverk, statsstyrt migrasjon, organisert kriminalitet og digitale angrep. Målet med slike virkemidler kan for eksempel være å skaffe seg innflytelse i Finnmark, svekke tilliten til norske myndigheter, svekke norsk olje- og gassindustri og true strømforsyningen i Norge. For å forebygge slike trusler har Politiet, PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) gått sammen om å etablere Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS).
Mest alvorlige situasjon i karrieren
Bjørnland pekte videre på at politiet får utvidede oppgaver som følge av de mange ukrainske flyktninger til Norge, ekstremvær som rammer vårt land stadig oftere og økende håndtering av ulike demonstrasjoner Hun karakteriserte situasjonen i Politiet som den mest alvorlige i hennes karriere, og det i en tid da 300 ferdig utdannede politistudenter er arbeidsledige og politikerne presser politiet til å opprette nye politistasjoner på steder som Engerdal og Meråker.
Trenger politikernes støtte
Politidirektøren understreket at politiet må bidra i videre utviklingen av totalforsvaret, og viste til de alvorlige utredningene fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen.
Hun konkluderte med at politiets viktigste oppgaver i nær framtid blir økt beredskap mot alvorlige samfunnstrusler, tilgjengelige polititjenester og trygghet i det digitale rom. For å ivareta disse oppgavene tilfredsstillende sa Bjørnland at Politiet trenger politikernes støtte med full kraft.

Foto: Ingrid Brattset

Foto: Ingrid Brattset






