Hva skjer med norsk og verdens språkmangfold i møte med Kunstig Intelligens og store språkmodeller? Det var spørsmålet som ble stilt da direktør i Språkrådet, Åse Wetås, holdt sin forelesning 14. januar.
I 2015 ble Åse Wetås direktør i Språkrådet. Hun er utdannet cand.philol. med nordisk hovedfag fra Universitetet i Oslo. Hun tok sin doktorgrad i 2008. Ellers har hun vært høgskolelektor ved Høgskolen i Stavanger, universitetslektor ved Universitetet i Oslo og redaktør for Norsk Ordbok.
Språkrådet
Hun innledet med å en nærmere presentasjon av Språkrådet, både hva språkrådet gjør:
- Statens forvaltningsorgan i språkspørsmål
- Forvalter av lovverket om språk. Vi fikk en egen språklov så sent som i 2022 da forvaltningen av norsk språk formelt ble nedfelt i lovverket
- Operativt ansvar for den sektorovergripende norske språkpolitikken
- Normere bokmål og nynorsk og gi råd i språkspørsmål
Og ikke gjør:
- Arbeider ikke med normering av talespråk
- Bestemmer ikke hva som er «lov» eller «forbudt» i norsk språk
- Definerer heller ikke korrekt betydning av et enkeltord
Interessen for språk er stor og en undersøkelse viser at 90% har hørt om Språkrådet.
Vår felles kulturarv
Wetås stiller også spørsmålet hvorfor språket vårt er så viktig. Hun brukte Nidarosdomen og vår felles helligdom, som bilde. Den er vedlikeholdt, pusset opp og bygget på og er ikke den samme som i sin opprinnelse. Slik er det også med språket. Språk som aldri endrer seg, er dødt.
Derfor er språket vår materielle Nidarosdom og vår felles kulturarv. Men språket er også følelser og en del av vår identitet. Samene som ble fratatt sitt språk, er eksempel på betydningen av det. Hvis vi skal holde språket levende, må vi bruke det, hver dag.
Norsk taper terreng
Norsk er med sine 5 millioner brukere et lite språk i verden, men likevel blant de 100 mest brukte språkene, og vi har en lang skriftspråktradisjon.
Det er likevel problemer:
- Medietilsynet viser til at norsk taper terreng til engelsk i talespråket til barn og ungdom
- Blant ungdom bruker over halvparten engelsk på sosiale medier
- Universiteter og høyskoler bruker mye engelsk. Dette er naturlig fordi mye faglitteratur finnes bare på engelsk
- Digitalisering i seg selv bidrar også til å svekke bruken av norsk
Fortsatt er norsk godt nok for de nære ting, men vi må forhindre at norsk blir et «kjøkkenbordspråk». Det skal og bør være mulig å bruke norsk på alle områder og på alle
Temaet for forelesningen var i stor grad digitalisering og språkteknologi, og hva er så språkteknologi? Språkteknologi omgir gjelder oss på alle kanter og i økende grad. Det gjelder alle former for automatisk språkbehandling og bruk av datateknologi.
For å styrke bruk av norsk på dette området, har vi fått en egen Språklov i 2022, og det er opprettet en Språkbank ved Nasjonalbiblioteket slik at det kan lages bedre produkter. Også EU har engasjert seg for å styrke mindre språk og beholde det språklige mangfoldet gjennom European Language Equality-programmet.
Kunstig intelligens truer språkutviklingen
Kunstig Intelligens (KI) representerer både trusler og muligheter for språkutviklingen, men også mindre språk kan ha nytte av KI-revolusjonen som bare så vidt er i gang. Uten nasjonale satsninger vil likevel KI kunne true språkutviklingen.
Det som gjør dette arbeidet særlig krevende i Norge er den norske modellen for språknormering og valgfrihet. KI-verktøy bruker gjerne det som er mest brukt, og dermed kan bruk av KI som skrivestøtte være problematisk.
En undersøkelse fra Språkrådet viser:
- Mange flere feil i nynorsk enn i bokmål
- Klar tendens i retning av at det velges et mer moderat og konservativt bokmål
- Engelsk lurer i bakgrunnen i syntaks og ordvalg
Et eksempel på bruk av KI i en stillingssøknad. Det gjaldt en medarbeider til en Narvesen-kiosk: Min lidenskap for pølsesalg er en av mine styrker. Et annet eksempel fra en KI-generert tekst: «La oss slå opp soveposene våre». Det gikk ikke så bra.
Sluttord
Hvordan styrke norsk språk i den digitale tidsalderen?
Først og fremst må vi satse på store og åpne språkmodeller med norsk og nordisk forankring slik at vi har norske alternativer til store internasjonale modeller og ressurser. Det er viktig for tillit, transparens og demokrati.
I sine sluttord la Åse Wetås vekt på at KI gjør det viktig for oss at vi har gode lese- og skriveferdigheter i befolkningen slik at vi bedre kan vurdere kvalitet og innhold når vi bruker KI. Språkmodeller fratar oss ikke fra ansvaret for å vedlikeholde og utvikle språket vårt.
