Forfatteren, historikeren og kåsøren Inge Eidsvåg samlet høyst fortjent fullt hus da han foreleste om forholdet mellom Norges to fremste forfattere i det tjuende århundre for FSU 6. september.
Hans innsiktsfulle og underholdende foredrag om Knut Hamsun og Sigrid Undset var krydret med nøye utvalgte sitater fra deres forfatterskap – sitater som ga tilhørerne gode illustrasjoner både av deres holdninger og deres litterære stil.
Havene som skilte
Det var stor forskjell mellom de to forfattergigantene i alder, utdanning og sosial bakgrunn. Undset var oppvokst i en akademisk øvre middelklassefamilie med en dansk mor som brakte med seg et hat mot Tyskland fra den schleswigske krig på 1860-tallet. Hamsun hadde sin bakgrunn i fattige kår med begrensede muligheter for skolegang. Inspirert av sin far og onkel utviklet han tidlig et hat mot England.
Eidsvåg sa at er verdenshav skilte Hamsun under annen verdenskrig og et åndelig hav skilte dem både før og etter.
Også fellestrekk
Både Hamsun og Undset ble tildelt Nobels litteraturpris, som de hittil eneste nordmenn etter Bjørnstjerne Bjørnson. Men det å skrive romaner som ble kjent over hele den lesende verden, var ikke det eneste fellestrekk de to innbitte motstanderne hadde.
At Hamsun ga uttrykk for rasistiske holdninger, med brodd blant annet mot engelskmenn, var kjent i samtiden. Men også Undset hadde uttalelser som kunne tolkes i rasistisk retning. Om tyskere sa hun at de ikke en gang er verd å sammenlignes med griser.
Begge var kritiske til det «moderne». Mens Undset var forankret i katolisismen, hentet Hamsun mye av sitt verdisyn fra 1800-tallets bondesamfunn. Og begge hatet journalister og det de oppfattet som glaneri. Ingen av dem hadde nok satt pris på at deres hjem, Bjerkebæk og Nørholm ble åpnet for publikum etter deres død. Heller ikke at deres sønner Tore Hamsun og Hans Undset Svarstad ble bestevenner.
TIPS: Er du medlem, kan du se videoopptaket på ‘Min side’ og oppleve denne glitrende forelesningen ‘live’.