Forsker Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning tegnet et dystert bilde av Afghanistans framtid da han innledet FSUs høstsemester 2022 for et velfylt auditorium 23. august.
Etter en grundig gjennomgang av den politiske og militære utvikling i Afghanistan fra 1970-tallet fram til Talibans maktovertagelse for annen gang i august i fjor, konkluderte Harpviken med at Taliban det siste året har fått merke at det er langt vanskeligere å styre et land enn å føre en militær kamp.
Taliban har opplevd indre splittelse, men etter hvert har Emir Akhunzada blitt den reelle lederen. Det var han som beordret alle jentene hjem fra skolen umiddelbart eter at Taliban-representantene som deltok på konferansen i Oslo i vinter, hadde lovet at skolegangen for jenter skulle gjenopptas.
Mens Afghanistan i årene 2018-2020 var åsted for verdens dødeligste konflikt, har det siste år vært en betydelig nedgang i antallet døde. Men som Harpviken sa: «Taliban skal ikke belønnes for at de ikke tar livet av folk.»
Det er ingen tvil om at Taliban har strammet inn på de fleste andre områder. Bare talibanere kan få sentrale politiske posisjoner. Kvinner kan bare reise sammen med mannlige slektninger. Og restriksjonene sprer seg til deler av landet hvor det tidligere har hersket større frihet.
Den økonomiske og humanitære situasjon forverres nå raskere i Afghanistan enn i noe annet land. Dette skjer til tross for at det kommer en del humanitær bistand utenfra som for eksempel lønn til lærere og sykepleiere.
Taliban er lite interessert i dialog med omverdenen. Likevel mener Harpviken at det er nyttig å forsøke å opprettholde en slik dialog. Forutsetningen er at Taliban må forstå at løftebrudd fra deres side betyr ny isolasjon. Harpviken frykter at en langvarig isolasjonslinje fra Taliban kan bli kilden til nye militære konfrontasjoner i Afghanistan.
