Seks dager før finansministeren la fram forslaget til statsbudsjett for 2025 presenterte tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen sin analyse av situasjonen i norsk økonomi for medlemsmøte i FSU.
Han innledet med at norsk økonomi har gjort en fantastisk reise fra å være midt på treet i europeisk sammenheng til å bli Europas rikeste land per innbygger.
Det betyr imidlertid ikke at økonomien ikke er sårbar. Pandemien i 2020-21 førte til det største tilbakeslaget på 100 år. Så kom fullskalakrigen i Ukraina. Likevel har den økonomiske veksten holdt seg på plussiden.
Veksten i global økonomi har til dels vært svak. Spesielt har dette vært merkbart i Tyskland, som både er blitt rammet av stansen i gasseksport fra Russland og økt konkurranse med Kina om bilproduksjon.
Krig, handelskrig og proteksjonisme
Olsen understreket at sunnheten i norsk økonomi er avhengig av muligheten for å eksportere varer. Derfor kan internasjonale svingninger i form av kriger, handelskrig og proteksjonisme bety svært mye for hvordan norsk økonomi utvikler seg framover.
Under pandemien satte de fleste sentralbanker, inklusiv Norges Bank, renten til 0. Norges Bank, med Olsen som sjef, var den første til å heve renten til 0,25. Da ble sentralbanken betraktet som en hauk.
Men det gikk ikke lang tid før inflasjonen kom sterkt tilbake i form av prisstigning fra utlandet og krav om kompensasjon fra ulike grupper hjemme. Olsen mente likevel at inflasjonen nå er under kontroll.
Han innrømmet å være usikker på hvor lav renten egentlig bør være. Men understreket at realrenten, differansen mellom rentesats og prisstigning, ikke er spesielt høy. Normalt bør realrenten være 0-0,5 prosent, sa Olsen.
Kronekursen
At kronekursen er svekket i mange runder, bidrar i seg selv til inflasjon. Likevel mente den tidligere sentralbanksjefen at kronekursen problematiseres for mye. En for sterk krone kan medføre høye kostnader, sa Olsen.
Han forklarte svekkelsen av krona primært med internasjonal uro. I slike tider har investorene en tendens til å satse på større valutaer som dollar, euro, yen og pund. Dessuten svekkes krona hvis oljeprisen faller.
Fordelen med en svak krone er at det gir større eksportinntekter. Det trenger norsk økonomi i en tid hvor vi skal bli mindre oljeavhengig.
Olsen mente at Norge totalt sett har hatt stor fordel av å ha egen valuta. Å binde krona til euroen, slik Danmark har gjort, er en dårlig idé så lenge Norge ikke er medlem i EU. -Hvis Norge ikke hadde hatt mulighet for en svakere krone i 2014, måtte norske lønnstakere ha godtatt å gå ned i lønn, sa Olsen.
Oljefondet
Han roste politikere og embetsverk som la grunnlaget for at staten kunne innkassere nesten hele overskuddet av olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen. Fra starten av var det et hovedpoeng å ikke bruke inntektene etter hvert som de kom. Men det var mye prøving og feiling på 70- og 80-tallet.
I 1990 tok daværende finansminister Arne Skauge initiativ til å opprette Oljefondet. Det tok seks år før fondet fikk sitt første overskudd. I dag er Oljefondet tre-fire ganger større enn Norges årlige brutto nasjonalprodukt.
Handlingsregelen, som har sin opprinnelse fra Jens Stoltenbergs første regjering fra 2000 til 2001, forutsetter at tre prosent av fondet kan overføres til statsbudsjettet hvert år. Olsen mente det er tryggere å bruke tre prosent over tid. Hans viktigste begrunnelse var faren for svingninger i fondets enorme finansformue i form av aksjer og obligasjoner.
Dessuten vil oljeinntektene gå ned i fremtiden, noe som fører til at fondets betydning vil avta over tid. En annen risikofaktor er at mye av fondsverdien skyldes svak krone.
Mangel på prioritering
Olsen mente det er alvorlig at staten ser ut til å se bort fra at Norge ikke blir rikere som land når kronen svekker seg. Han spurte også hvorfor norsk offentlig sektor ikke er bedre når Norge har så god økonomi. Hans svar var mangel på prioritering. Det er for eksempel dyrt med for sterk desentralisering, sa Olsen. Dermed fikk han sendt en hilsen til finansminister og senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum før budsjettet legges fram.
