Leder for samfunnskontakt i det nordiske energiselskapet St1 Wilhelm Kiil Rød ga en rekke eksempler på dilemmaene i norsk klimapolitikk da han foreleste for FSU 8. oktober. Hans hovedpoenger var at det mangler en edruelig debatt om hvordan Norge skal nå sine ambisiøse klimamål, og at en omfattende elektrifisering av samfunnet er helt avgjørende for å nå disse målene.
Kiil Rød arbeider mye med fornybarprosjekter i Norge. Han slo fast at reduksjonen i norske utslipp må øke med 4000 prosent de neste seks årene dersom vi skal nå målet om 55 prosent reduksjon fra 1990 til 2030. Det er helt urealistisk. Reduksjonen har bare vært 9,1 prosent siden 1990.
Biodrivstoff og elektrisitet
Når det gjelder fornybare energiressurser, går hovedskillet mellom biodrivstoff og elektrisitet. Tilgangen til råstoff for produksjon av bioenergi er begrenset. ST1 begynte med etanol fra gjærbakst og sagflis, og fortsatte med renset frityravfall fra Storbritannia. Nå skal St1 kjøpe opp biogassanlegget i Skogn i Trøndelag. Dette er et av de største i verden i sitt slag.
Men det er en utfordring at biodrivstoff i utgangspunktet er dyrere å produsere enn fossilt drivstoff. Derfor må Norge og andre land ha en stabil og forutsigbar klimapolitikk for at selskaper skal våge å investere i produksjon av biodrivstoff.
Når det gjelder elektrisitet, har det vært en enorm teknologiutvikling på ladestasjoner. Dette har vært en forutsetning for at det nå er flere elbiler enn bensindrevne biler i Norge. På dette området ligger Norge langt foran Sverige og spesielt Finland.
Likevel er det en lang vei å gå. Det er behov for vanvittige mengder elektrisitet, sa Kiil Rød. Norge bruker i dag om lag 300 TWH i året, men produserer bare 150 TWH. Denne produksjonen må i alle fall økes til 200 TWH, men det er ikke mulig innen 2030.
Politikerne viker unna konflikter
Kiil Rød sa at politikerne ikke tar inn over seg utfordringene i kraftproduksjonen. De utsetter fordi utbygging skaper konflikter, slik produksjon og distribusjon av strøm alltid har gjort.
Han nevnte spesielt den store motstanden mot vindkraft. Uten større vindkraftutbygging, er det ikke mulig å skaffe den kraften vi trenger i årene fremover, sa han.
Kiil Rød mente likevel at den sittende regjering fortjener ros fordi den har utarbeidet den såkalte grønne bok i forbindelse med fremleggelsen av forslagene til statsbudsjett hvert år. I grønn bok blir i det minste klimamålene tallfestet.
Klimapolitikkens betydning
Han hevdet at klimapolitikk ikke bare er viktig fordi det blir stadig mer flom, tørke, uvær, temperaturstigning, issmelting og høy vannstand. Økonomien knyttet til fossil energi kan også bli svært sårbar fordi olje og gass skiller seg så dramatisk ut i norsk verdiskapning. Vi bør ikke lenger ha alle eggene i én kurv. Hvis kunder ikke lenger vil betale en god pris for våre fossile produkter, vil det få store konsekvenser for norsk velferd, sa Kiil Rød.
.










