Behovet for bedre internasjonalt samarbeid var en ledetråd gjennom overlege Espen Rostrup Nakstads foredrag om trygghet i en usikker verden på FSUs medlemsmøte 17. mars.
Fra første stund i foredraget utvidet Nakstad perspektivet til ikke bare å gjelde kampen mot koronapandemien, hvor han hadde en meget sentral rolle. Han tok utgangspunkt i hans foreleser på medisinstudiet Per Fugellis ord om å bry seg om flokken din. Nettopp denne flokken viser hvor viktig det er at mange kan samarbeide, sa Nakstad.
Internasjonalt fikk slikt samarbeid en gullalder etter FN-charteret i San Francisco i 1945, som ble starten på en regelstyrt verden med traktatfestede rettigheter, frihandel og sikkerhetspolitisk samarbeid. Nakstad mente USA hadde tjent aller mest på en slik regelstyrt verden, og at president Donald Trump er en av de få som ikke har skjønt dette.
Medisinske fremskritt og svakheter
Til tross for at vi etter hvert fikk en kald krig, ble det gjort betydelige medisinske fremskritt. Kopper ble utryddet på grunn av vaksine fra 1967 til 1980 og polio eksisterer nå bare i deler av Pakistan og Afghanistan.
Da koronapandemien brøt ut i 2020, ble det avslørt store svakheter i det internasjonale samarbeidet. Under det tidlige utbruddet i Nord-Italia, kom det hjelp bare fra Tyskland og Norge. Det var også et problem i starten at bare leger i Wuhan-provinsen i Kina visste hvordan sykdommen skulle behandles. Men etter hvert kom det nye virusvarianter, og flere fikk innsikt i hvordan pandemien kunne bekjempes.
Dødeligheten under pandemien var svært ulik i de ulike deler av verden. At den var høy i USA, skyldtes blant annet at så mye av helsevesenets kapasitet ble brukt på kampen mot covid at pasienter med andre lidelser døde som følge av manglende behandling. Forklaringen på den lave dødeligheten i Afrika var i stor grad den lave gjennomsnittsalderen i denne verdensdelen. Det var de eldre som ble hardes6t rammet av pandemien.
KI – muligheter og begrensninger
Nakstad brukte mye av sin tid til å reflektere over KIs betydning i nåtid og fremtid. Som eksempel på utviklingen nevnte han at dagens smarttelefoner har 120 millioner ganger større datakapasitet enn datamaskinen som styrte Apollo-prosjektets månelandinger på 1960-tallet.
KI er svært viktig som del av USAs og Kinas kamp om hegemoniet i verden, mente Nakstad. Mens Kina i stor grad bruker KI til robotisering, er USA mer opptatt av å utvikle språkmodeller som kan gjøre KI smartere til å utføre intellektuelle oppgaver som mennesker kan.
Men KI har også sine begrensninger. Den kan ikke simulere menneskelige følelser og intensjoner som for eksempel ironi. Og den kan bare gjengi alt den har lest på internett.
KI på helseområdet
På det medisinske området kan KI brukes konstruktivt til for eksempel å tyde røntgenbilder. Medaljens bakside kan da bli at legenes vurderingsevne svekkes. KI kan i fremtiden hjelpe til med test av vaksiner og forutsi mønstre ved utviklingen av virus. Nakstad trodde at KI kan komme til å generere nye jobber i helsevesenet, men avskaffe andre. KI kan bare gjøre jobben hvis oppgavene kan utføres bak en skjerm. sa han.
Internasjonalt samarbeid
Nakstad var bekymret for den helsepolitiske utviklingen i USA. Det er tvilsomt om USA kan opprettholde sin posisjon som verdensledende i folkehelsearbeid, og USA har utvilsomt bidratt til å svekke Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Nettopp det internasjonale samarbeidet blir viktig i bekjempelsen av eventuelle fremtidige pandemier, sa Nakstad. En viktig utfordring blir å unngå at lokale utbrudd utvikler seg til globale pandemier.
Neste krise blir annerledes
Om erfaringene fra håndteringen av koronapandemien understreket Nakstad betydningen av å veilede befolkningen best mulig om hva som kunne skje i nærmeste fremtid selv om dette ofte var vanskelig å forutse. Han konstaterte at enhver større krise i ettertid blir kritisert for å ha vært for dårlig forberedt. Problemet er bare at neste krise aldri blir lik den forrige.