1500 agenter over hele Norge deltok i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU under annen verdenskrig. Journalist og forfatter Edda Espeland tegnet et innsiktsfullt bilde av denne organisasjonen og noen av dens nøkkelfigurer i sin forelesning for FSU 25. april.
En far som var dobbeltagent
I fjor ga Espeland ut en bok om XU, inspirert av at hennes far, redaktør Erling Espeland, var en av XUs mest effektive agenter i store deler av krigen. Han lot seg verve etter at tyskerne hadde henrettet Viggo Hansteen og Roll Wickstrøm i 1941. Men XU var så hemmelig at Espeland ikke fikk vite hva han egentlig hadde vært med på, før krigen var slutt.
Erling Espeland var blant XU-erne som meldte seg inn i NS for å skaffe opplysninger, blant annet om Gestapos planer om å arrestere medlemmer av motstandsbevegelsen. Han fikk også smuglet ut tyskernes forslag om mobilisering til ungdomstjeneste. Dette bidro til at tyskernes planer om nazifisering av all norsk ungdom mislyktes totalt.
Umiddelbart etter krigens slutt gikk Espeland til politiet for å få sitt NS-medlemskap gransket. Dette sammen med at han hadde vært aktiv i den sivile motstandsbevegelsen bidro til at han ble renvasket rimelig raskt.
Agent nær Quisling
Kjernen i XU var sivilister fra alle samfunnslag. Organisasjonens første leder var sivilingeniør Arvid Storsveen. Da han måtte gå i dekning i Sverige, overtok realfagstudent og tryllekunstner Øistein Strømnæs. Etter krigen ble XU raskt betegnet som Norges beste etterretningsorganisasjon. XU hadde til og ned en agent i Quislings nærmeste krets. Takket være XU var Norge det eneste krigførende land der de allierte ikke overtok etterretningsarbeidet.
Taushetsløfte
Etter krigen ble alle XU-medlemmene pålagt et taushetsløfte. Dette ble først opphevet i 1988. Taushetsløftet førte til mye lidelse for de involverte, og at offentligheten fikk vite svært lite om XUs virksomhet de første tiårene etter krigen. Edda Espeland har i sin bok rettet opp mye av denne kunnskapsmangelen.
Dekknavn
I sitt foredrag fortalte hun en rekke detaljer om hvor forsiktige XU-agentene måtte være for å unngå opprulling av organisasjonen. Det var for eksempel svært få som visste at Strømnæs var XUs leder. Agentene brukte alltid dekknavn. En av mest fremtredende kvinnene i XU, Anne-Sofie Østvedt gikk under dekknavnet Aslak.
Lederne var forberedt på å dø på post. Strømnæs ble alltid fulgt på gata av en bevæpnet mann som hadde ordre om å skyte ham dersom han ble tatt. Og Østvedt gikk med en blåsyretablett i munnen når hun var ute på ekstra farlige oppdrag.