JWST kan endre vitenskapen og våre kunnskaper om universet og universets opprinnelse.

Håkon Dahle er astrofysiker ved Institutt for teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo. Han har doktorgrad og forskningsbakgrunn fra institutter i USA, Canada, Frankrike og Danmark.

Håkon Dahle er med andre ord en forsker av internasjonalt format, og forelesningen 9. mai ble da også en fascinerende og spennende reise i verdensrommet fra tidenes begynnelse og The Big Bang frem til i dag med oppskytingen av romteleskopet James Webb Space Telescope (JWST).

JWST ble sendt opp i verdensrommet den 25. desember 2021 med en Ariane 5 – rakett fra Fransk Guyana. Romteleskopet er større og mer følsomt enn sin forgjenger Hubble Space Telescope og har i stor grad forandret og til dels revolusjonert astrofysikken og forskningen om verdensrommet

De første bildene og resultatene begynte å komme allerede i fjor sommer. Håkon Dahle er involvert i flere prosjekter som bruker JWST, og disse resultatene var også utgangspunktet for foredraget.

Men det begynte med tidenes begynnelse og den store tåken som en beskrivelse av universets utvikling og Big Bang som skal ha skjedd for 13.8 milliarder år siden. Og hva består universet av? Bare 4% er det som kan kalles vanlig materie. 22% er mørk materie, mens resten er mørk energi.

Vår egen galakse Melkeveien vil kollidere med vår nabo Andromeda-galaksen om 4 milliarder år. – Men det er ikke så veldig mye å bekymre seg for, sa Håkon Dahle. Det er lenge til.

Hubble Deep Field fra 1995 med bruk av Hubble Space Telescope ble banebrytende i forskningen av det tidlige universet og avdekket nye områder og galakser. Hubble Space Telescope er blitt brukt i en rekke nye forsøk frem til JWST ble tatt i bruk i fjor.

Forskningen bruker lysår som måleenhet og ser tilbake i tid. Observasjonen av den den eldste galaksen som også ligger lengst borte er gjort av James Webb-teleskopet. Den ble dannet for bare 300 millioner år etter Big Bang.

Vitenskapelige hovedtemaer for JWST:

  1. De første stjerner og galakser
  2. Hvordan galakser ble bygget opp
  3. Stjernedannelse og protoplanetariske systemer
  4. Planetsystemer og mulighet for liv

Forskningen på planeter med mulighet for liv er særlig krevende, og en komplikasjon kan være betydelige drivhuseffekter og dermed svært høye temperaturer til at liv kan eksistere.

Avslutningsvis oppsummerte Håkon Dahle hva vi ikke vet:

  • Hva skjedde helt i starten?
  • Er inflasjonsteoriene riktig?
  • Hva er mørk materie?
  • Hva er mørk energi?
  • ER det noe ingredienser vi mangler?
  • Når ble de første stjernene og galaksene dannet?
  • Finnes det liv der ute?

JWST er et nytt verktøy i forskningen av universet. De første resultatene kom i fjor, og det er allerede kommet en rekke nye oppdagelser. James Webb Space Telescope kan dermed endre vitenskapen og våre kunnskaper om universet og universets opprinnelse.

Skroll til toppen