Tre år og en dag etter at Russland innledet sin fullskala invasjon av Ukraina holdt professor Tormod Heier en tankevekkende forelesning for FSU om den kanskje mest alvorlige internasjonale situasjonen siden annen verdenskrig. Med forskerens falkeblikk ba han tilhørerne se på verden som den er, ikke hvordan vi ønsker at den skal være.
Europeerne må langt på vei skylde på seg selv
Heier hadde stor forståelse for den engstelse og bekymring mange i Europa føler når verden tilsynelatende forandrer seg brutalt på få uker takket være USAs nye syn på både på sine allierte og på Russland. Likevel var hans budskap at europeerne langt på vei må skylde på seg selv. De er altfor uenige seg imellom, og klarer ikke å gi Russland den nødvendige motvekt i form av militær tyngde og avskrekking.
Sett med amerikanske øyne er det bare USA som har klart å holde orden på Europa, både i første og andre verdenskrig. Europa bidrar ikke tilstrekkelig til krisehåndtering på eget kontinent.
Dette mener amerikanerne igjen var tilfellet under konflikten på Balkan på 1990-tallet. At NATO med USA i spissen da bombet Serbia i stykker uten FN-mandat er dessuten en viktig kilde til hvordan Russland ser på NATO den dag i dag, hevdet Heier. Serbia var den gang Russlands viktigste allierte i Europa.
Putins frykt for at Ukraina sklir vestover
Heier understreket også at ut fra russisk perspektiv er tanken om at Ukraina i framtida kan bli medlem av NATO en avgjørende forklaring på krigen som nå har pågått i over tre år, men som egentlig startet med annekteringen av Krym og kamphandlingene i Øst-Ukraina i 2014. Allerede da forsto president Putin at Ukraina var i ferd med å skli ut av Russlands interessesfære. Han mente han måtte sikre den russiske svartehavsflåten som var basert på Krym.
Liberal verdensorden – småstatenes redskap
Heier minnet om at den liberale verdensorden slik vi har kjent den siden annen verdenskrig, hviler på prinsippene om demokrati, rettsstat, frihandel og internasjonale institusjoner. Dette har vært småstatenes redskap for å binde de store til felles normer og forventninger. Dette har fungert så lenge USA og Europa hadde felles sikkerhetsinteresser.
Men det har også hatt sin pris. For eksempel hadde Norge ingen nasjonale sikkerhetsinteresser av å være militært til stede i Afghanistan i 20 år. Det eneste motivet var å holde seg inne med USA, sa Heier, og la til at det norske forsvaret ikke hadde bærekraft til å være tilstrekkelig til stede i Nord-Norge samtidig som det brukte store ressurser på operasjoner i den tredje verden.
Egne grenser og egen industri
Når det nå er grunn til reise tvil om USAs sikkerhetsgaranti for Europa, skyldes det ikke minst at president Trump er opptatt av ikke å bli lurt av land han oppfatter som gratispassasjerer som har utnyttet USA grovt. Trumps politiske klangbunn er i de republikanske statene inne i landet i USA, ikke i de mer internasjonalt orienterte statene på øst- og vestkysten.
Heier mente at de 77 millioner velgerne som stemte på Trump i fjor er mest opptatt av å beskytte egne grenser og egen industri. Dette gjør at USA nå styres av en liten klikk som ikke har bakgrunn i det politiske etablissementet. De er mest opptatt av å slanke og effektivisere den føderale staten. Og de har en nasjonalkonservativ ideologi som ikke står veldig fjernt fra den russiske.
Gulrøtter og pisk
President Trump tror at bare USA kan true Russland og Ukraina til fred. Han forsøker å gjøre dette med intuisjon, magefølelse og teft ut fra prinsippet om at veien blir til mens man går. Det er ikke snakk om å kvalitetssikre beslutninger gjennom tradisjonelle politiske og byråkratiske miljøer.
Dette har ført til bekymringer både i USA og Europa over at Trump har gitt Putin for mange gulrøtter allerede før forhandlinger om fred er kommet ordentlig i gang. Heier mente den mest alvorlige gulroten Trump ser ut til å ha kommet med, er en tilsynelatende vilje til å ofre Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj. Så la han til at Trump også må bruke pisk for å få stanset ny russisk framrykning vestover.
Høy pris for Russland
Heier mente å ha registrert at stadig flere i Ukraina er innstilt på å bytte land mot fred – at det ikke er realistisk å få tilbake alle områder Russland har okkupert. På den annen side har prisen for krigen vært svært høy også for Russland. Putin trodde opprinnelig på rask seier. I stedet har hans styrker blitt stående fast i en hengemyr i Europas nest største land.
Heier anslo at Russland har mistet 850.000 drepte og sårede soldater hittil i krigen. Alle deres offensive panserbataljoner er skutt i filler. Russland har nesten ikke soldater igjen på Kolahalvøya, og må antagelig bruke 5 til 10 år på å bygge seg opp igjen militært. Russerne har dessuten lidd store tap både økonomisk og politisk.