Kjernekraft og klima var temaet for foredraget direktør ved Institutt for Energiteknikk (IFE) Nils Morten Huseby holdt for FSU 21. mars.
Huseby sa at Norge var tidlig ute med forskning på kjernekraft etter annen verdenskrig, først og fremst takket være Gunnar Randers, som hadde gode internasjonale forbindelser, blant annet til relativitetsteoriens far, Albert Einstein. Også i framtida vil det være viktig å være tidlig ute med å planlegge bruk av kjernekraft, understreket Huseby.
Omfattende oppryddingsjobb
Selv om reaktorene på Kjeller og i Halden er nedlagt, fortsetter IFE sin forskning på kjernekraft. En viktig oppgave er sikring av brukt atombrensel. Dette innebærer en svært omfattende oppryddingsjobb. Avfallet må behandles før det kan lagres. Det må etableres deponier på minst 25 meters dyp. Huseby illustrerte kompleksiteten med oppryddingen ved det faktum at plutonium har en halveringstid på 22.000 år.
Kjernekraftandelen må økes
Huseby er overbevist om at kjernekraftandelen av verdens elektrisitetsproduksjon må økes derom et skal bli mulig å nå klimamålene. Uten kjernekraft ligger det an til at temperaturen går opp med tre grader innen 2050. Vind og sol er de mest konkurransedyktige fornybare kraftressursene, men kjernekraft ligger ikke langt etter. Kjernekraft klassifiseres som grønn energi fordi det ikke slipper ut CO2.
Det bygges nye atomkraftanlegg i Kina, India og Russland mens USA og Europa er mer avventende. Storbritannia, Frankrike og Finland bygger nye anlegg, mens Tyskland har stanset all drift med kjernekraft.
Den nye SMR-teknologien
I Sverige kan det komme en snuoperasjon med den nye teknologien SMR, som betyr små modulære reaktorer. Disse reaktorene kan produseres industrielt, og kan eventuelt kobles sammen til større kraftverk. Utviklingen av denne teknologien er ennå på et tidlig stadium, men er tenkt å fungere som en vanlig reaktor med generator og kontrollstaver.
OECD stiller en rekke krav til de nye reaktorene. De må ha en lisens der sikkerheten dokumenteres, de må plasseres på et egnet sted, der befolkningen aksepterer dem. Finansieringen må være på plass, leveransekjeden med industriprosess og transport må dokumenteres og det må foreligge planer for håndteringen av brensel.
SMR tar svært liten plass sammenlignet med sol og vindkraft. I motsetning til de tradisjonelle store reaktorene kan produksjonen reguleres etter kraftbehovet til enhver tid. SMR vil også være sikrere enn de tradisjonelle kraftverkene, og de vil produsere mindre avfall.
Neppe kjernekraftverk i Norge før på 2040-tallet
Huseby sa at IFE har forsket på SMR siden 2018. Men det vil ta tid før teknologien kan brukes i Norge. Trolig vil det ikke skje før på 2040-tallet. Derfor kan ikke kjernekraft bidra til å løse strømkrisen, men kan bli en viktig del av løsningen på klimakrisen.
Det mangler fortsatt et internasjonalt rammeverk for bruk av SMR. Avfallsløsningen må sikres og befolkningens aksept må være på plass. Alt dette krever solid faglig kompetanse. Oppbyggingen av slik kompetanse vil bli en viktig oppgave for IFE i årene framover, sa Huseby,
