India har lenge kalt seg verdens største demokrati. Nå er det også blitt verdens mest folkerike land med tre millioner flere innbyggere enn Kina.
Men demokratiet er under press. India under statsminister Narendra Modi er ikke lenger like preget av landets tradisjonelle mangfold i religion, språk og etnisitet. Hindunasjonalismen står stadig sterkere.
Dette var hovedbudskapet i førsteamanuensis Sunniva Enghs forelesning med tittelen «Hvor går India – nasjonalt og i forhold til omverdenen for FSU 14. november. Engh karakteriserte India som et voksende og ambisiøst land preget av rask endring.
Selvstendighet og deling
Landet fikk sin selvstendighet fra Storbritannia i 1947, og ble da delt i India med et stort flertall hinduistisk befolkning og Vest- og Øst-Pakistan der muslimene dominerte. India fikk sin grunnlov i 1948. Det skulle være en sekulær stat med likhet for alle grupper.
Kongresspartiet
Statsministeren ble Indias mektigste politiker. Den første var Kongresspartiets Jawaharlal Nehru, som regjerte fra 1947 til 1964. Hans politikk var elitebasert. Utenrikspolitisk ledet han India inn i en posisjon uavhengig av partene i den kalde krigen, og etablerte landet som leder for den alliansefrie bevegelse. Likevel oppsto det et stadig tettere forhold mellom India og Sovjetunionen.
Kongresspartiets elitepreg viste seg blant annet ved at Nehrus datter, Indira Gandhi og hennes sønn Rajiv ble statsministre i til sammen 20 år fra 1966 til 1989. Da Rajiv døde i 1991, overtok hans enke, Sonia Gandhi, som partileder.
Men Kongresspartiet gikk tilbake ved valgene på 1990-tallet, og i 1998 kom det hindunasjonalistiske partiet BJP inn i regjering som del av en såkalt nasjonaldemokratisk allianse.
Hindunasjonalistene innskrenker ytringsfriheten
Ved valget i 2014 fikk BJP under ledelse av Narendra Modi flertall i begge kamre i nasjonalforsamlingen. Modi ble en svært synlig statsminister både hjemme og ute. BJP fikk også makten i stadig flere av Indias 28 delstater. Og i 2019 ble Modi og BJP gjenvalgt i nasjonalforsamlingen med enda større flertall.
Under statsminister Modi er demokratiet i India blitt mer og mer innskrenket. Både pressefriheten og den akademiske frihet er redusert. Tidligere i år forsøkte regjeringen for eksempel å hindre at en BBC-dokumentar om Modi ble sendt i India. Indisk politi trengte seg inn på BBC-kontorer i India og beslagla pc-er og telefoner. Pensumlitteratur ble justert i hindunasjonalistisk retning, og konspirasjonsteorier lansert med samme formål.
Konfliktfylt forhold til Kina
Utenrikspolitisk forsøker Modis regjering å holde tett forbindelse både til Kina, Russland og USA.
Forholdet til Kina er preget av økende økonomisk og diplomatisk samarbeid, langvarig uenighet om grenseområder og rivalisering om innflytelse over naboland og tilgang til naturressurser. Begge landene har en ide om at de er sivilisasjonens vugge, og de har ydmykende erfaringer med vestlig imperialisme.
For India er det en stor utfordring at Kina dominerer i flere omstridte grenseområder. Kinas nye silkevei avskjærer indiske interesser både i grenseområdene og til sjøs.
Russland og USA
USA er Indias største handelspartner. Men når det gjelder kjøp av våpen og annet forsvarsmateriell, er Russland størst. Det viktige historiske forholdet både til Sovjetunionen og Russland har ført til at India verken stemte i FN for fordømmelse av de sovjetiske invasjoner i Tsjekkoslovakia og Afghanistan eller Russlands krig i Ukraina. India regner Russland som en motvekt både til Kina og Pakistan.
Engh sa at Indias utenrikspolitikk under Modi har beveget seg fra alliansefrihet til det hun kalte selektiv balansegang. Hva som Modi tror lønner seg for India, blir viktigst. Det er i lys av dette vi må se at India nå også forsøker å spille på USA når det gjelder forsvars- og etterretningssamarbeid, sa hun.