Dette var ett av mange provoserende spørsmål professor Hallvard Notaker stilte i sin meget tankevekkende forelesning for FSU en uke før det spennende presidentvalget 5. november.
Notaker slo fast at den politiske utviklingen i USA har satt den amerikanske grunnloven under press, og mente det var grunn til å spørre om USA lenger er i stand til å vedlikeholde sitt demokrati og sin rettsstat.
Svekket stabilitet
Grunnlovens system hviler på fordelingen mellom den utøvende makt (presidenten), den lovgivende og bevilgende makt (Kongressen) og den dømmende makt (de føderale domstoler fra Høyesterett og nedover). Notaker ga flere eksempler på hvordan stabiliteten grunnlovsfedrene ønsket å sikre gjennom denne maktfordelingen, er blitt utfordret.
Barack Obama tøyde sine fullmakter i innvandringspolitikken. Donald Trump flyttet penger Kongressen hadde bevilget til forsvaret til bygging av grensemuren mot Mexico. Og Joseph Biden etterga studiegjeld etter coronaepidemien på en måte som domstolene stoppet.
Trump omgikk Senatet
Trump gjorde flere tusen offentlige stillinger midlertidige for å unngå Senatets grunnlovfestede rett og plikt til å godkjenne utnevnelsene. Blant de mest alvorlige eksemplene var at ministeren for indre sikkerhet satt i halvannet år og en av forsvarsministrene et halvt år uten Senatets godkjenning.
I Trumps presidentperiode fra 2016 til 2020 ble samtlige dommerutnevnelser som ble behandlet i Senatet, avgjort etter uenighet. Dette var toppen av en utvikling som startet under George W. Bush tidlig på 2000-tallet. Før hans tid ble nesten alle dommerne godkjent enstemmig av Senatet.
Et annet eksempel på at Trump ikke bryr seg om Grunnloven, var da han ba de valgansvarlige i Georgia finne 11000 stemmer slik at han kunne vinne valget der i 2020.
Kongress og domstoler svikter også
Men heller ikke Kongressen har klart å gjøre jobben sin etter Grunnloven. Av partipolitiske grunner klarte den ikke å stoppe Trump ved riksrett, og da Obama på slutten av sin presidentperiode ønsket å utnevne en ny høyesterettsdommer, stoppet det republikanske flertallet i Senatet utnevnelsen ved å nekte behandle saken før valget i 2016.
Domstolene har også problemer med å utføre sine oppgaver. Flere av rettssakene mot Donald Trump er blitt utsatt av politiske grunner. Ett eksempel er hans forsøk på å påvirke valgavviklingen i Georgia og Arizona.
Notaker la også vekt på det voldelige forsøk 6. januar 2021 på å stanse Kongressens endelige godkjenningen av presidentvalget 2020 da han stilte spørsmål om det amerikanske demokratiske systemet virker som det skal.
Går ut over tilliten
Han slo fast at all uroen i amerikansk politikk går ut over velgernes tillit til systemet. President, domstoler, medier og kirkesamfunn har mistet tillit de siste årene. Aller verst har det gått ut over Kongressen. I en undersøkelse i 2022 hadde bare åtte prosent av de spurte tillit til USAs nasjonalforsamling. Med et lite glimt i øyet sa Notaker at velgerne bare har tillit til den representanten de selv har stemt på, men ingen andre.
Kongressens problemer ble illustrert med at det republikanske flertallet i Representantenes Hus brukte tre uker på å velge speaker, husets fremste tillitsvalgte. I disse tre ukene var Kongressen totalt handlingslammet.
Ikke kompromiss, men splittelse
Det amerikanske systemet forutsetter at politikerne viser vilje til kompromiss dersom det skal virke effektivt. I dagens politiske miljø i USA er kompromiss blitt et skittent ord. Det blir av mange sammenlignet med den britiske statsminister Neville Chamberlains forsøk på å unngå krig med Hitler-Tyskland i 1938.
I dag er det også splittelse om amerikansk utenrikspolitikk, et tema det har vært bred enighet om blant annet fordi det tradisjonelt er blitt styrt av et homogent elitemiljø. Splittelsen er kanskje tydeligst når det gjelder støtten til Ukraina, men den gjenspeiler også en forvirring om hvordan USA skal forholde seg til en verden i forandring, blant annet preget av Kinas vekst.
USA – ikke lenger et liberalt demokrati?
Alt dette munnet ut i et ubesvart spørsmål fra Hallvard Notaker: Hva skjer hvis USA ikke lenger oppfattes som et liberalt demokrati?
