Jarle Strømodden: Gustav Vigeland – Refleksjoner rundt 150 års-jubileet.
Mot slutten av 150-årsjubileumsåret for Gustav Vigelands fødsel fikk FSUs trofaste publikum ta del i direktør Jarle Strømoddens interessante refleksjoner om hva Norges mest betydelige billedhugger har etterlatt seg. Strømodden, som er direktør ved Vigelandsmuseet, tok utgangspunkt i Vigelands oppvekst i Mandal og i hans første møter med norske og utenlandske billedhuggere. Hans første store inspirasjonskilde var Brynjulf Bergslien, som lot Vigeland få bruke sitt atelier da han kom til Oslo i 1887, 18 år gammel.
Vigeland fikk sitt store gjennombrudd med statuen av Nils Henrik Abel i 1908. Senere laget han statuer av blant andre Camilla Collett og Rikard Nordraak. Begge disse statuene er blitt mindre berømte enn de fortjener, blant annet fordi de er diskret plassert i Oslo sentrum.
Vigeland var dyktig til å knytte kontakter med sentrale og lokale politiske myndigheter, noe som hjalp ham til å få disponere området ved Frogner hovedgård og Tørtberget etter verdensutsillingen i 1914. Da hadde han allerede laget skisser til flere av de verker som i dag preger Frognerparken.Vigelands hovedide med dette anlegget var en fireleddet akse fra hovedporten ved Kirkeveien, via Broen og Fontenentil Monolitten på toppen av Tørtberget.
Arbeidet med Vigelandsparken utviklet seg gradvis også etter kunstnerens død i 1943. Derfor ble den offisielt åpnet først på 50-årsdagen for hans bortgang i 1993. De siste verkene av hans produksjon kom på plass i parken i 2002.